Straks snøen er borte og nesten før bakken er fri for frost dukker det opp ugress. Følger du med og fjerner ugresset fortløpende kan du få overtaket ganske raskt. Men er du sikker på om de små plantene som dukker opp er venn eller fiende?
Det tok meg noen år med luking før jeg følte meg ganske sikker på hva jeg skulle fjerne og hva som skulle få bli i bedet om våren. Spesielt vanskelig er det om du har sådd direkte i bedet, eller har planter som sår seg selv med din velsignelse. Som en liten hjelp på veien finner du bilder som kan hjelpe deg å identifisere ugresset mens det fortsatt er småplanter som det er enkelt å fjerne. I denne artikkelen finner du fem av de vanligste ugressplantene som dukker opp tidlig om våren.
Korsknapp (Glechoma hederacea)
Korsknapp er en flerårig plante som sprer seg med utløpere (som jordbær). Planten har et krypende voksesett, og kan danne tepper der den trives. Planten blomstrer med små, lilla leppeblomster.
Mange opplever at korsknapp kan bli et problem i plenen. Ved å passe på å slå planten (plenen) når planten står i knopp og før den rekker å sette frø, hindrer du spredning med frø og begrenser utbredelsen.
Les mer om korsknapp på planteverleksikonet til NIBIO

Korsknapp (Glechoma hederacea). Her ser vi hvordan en plante sprer seg og blir mange. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Krypsoleie (Ranunculus repens)
Krypsoleie er et flerårig ugress som finnes over hele landet. Planten foretrekke leirholdig jord, men finnes nesten overalt. Den utvikler kraftige røtter som nærmest binder den fast i jorda den sitter på. Krypsoleie sprer seg både med frø og med utløpere (som jordbær), og ligger grønn og klar til å overta hagen allerede når snøen går. Planten kan forveksles med engsoleie, som er også et ugress de fleste vil ha ut av bedene.
Les mer om krypsoleie på plantevernleksikonet til NIBIO

Krypsoleie (Ranunculus repens) ligger klar under snøen og sprer seg i et høyt tempo. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Skvallerkål (Aegopodium podagraria)
Skvallerkål er et flerårig ugress som sprer seg med tykke, hvit jordstengler. Planten kan i noen få tilfeller sette frø i Norge, men planten vil vanligvis ikke rekke å produsere modne frø før frosten. Det er med andre ord røttene som er problemet.
På relativt kort til produserer skvallerkålen store mengder røtter. Røttene er sprø og brekker lett når du forsøker å luke planten, og en hver liten rotbit som blir liggende igjen i bakken kan spire og produsere nye planter. Jordekking og iherdig luking over tid er tiltak jeg har hatt hell med for å holde planten i sjakk. Men jeg har ikke klart å utrydde den fra min hage.
Vassarve (Stellaria media)
Vassarve er en såkalt vinterettårig plante. Det vil si at planter som spirer så sent på året at de ikke rekker å blomstre før frost, overvintrer og setter frø tidlig året etter. På den måten rekker planten ofte to generasjoner i løpet av en sesong. Her lønner det seg å begynne lukingen tidlig!
Hver plante kan sette 15.000 frø, og kan i tillegg formere seg vegetativt ved å slå røtter fra stengelen.
Les mer om vassarve i plantevernleksikonet til NIBIO
Åkerstemorsblom (Viola arvensis)
Åkerstemorsblom er en ettårig plante som kan opptre som en vinterettårig (se forklaring under vassarve) når vinteren ikke er for streng. Jeg har observert store mengder med overvintrede planter her i Oslo i år, til tross for at vi har hatt lengre perioder med ganske streng kulde. Så en del tåler planten, og konsekvensen er at den allerede nå i mars står med knopper og venter på blomstring. Så her er det bare å luke i vei, noe som er ganske enkelt når det gjelder åkerstemorsblom.
Les mer om åkerstemorsblom i plantevernleksikonet til NIBIO

Åkerstemorsblom (Viola arvensis). Ganske enkel å luke, men sprer seg veldig med frø. Foto: Susanne Hjertø Wiik
The post 5 ugress som venter på deg når snøen går appeared first on Hageniboks.