Fem stauder som er en pryd i hagen om vinteren

Her jeg bor er våren uomtvistelig i gang. Uten at jeg har merket det har snøklokkene (Galanthus nivalis) dukket opp fra mørket, og tepper av vinterblom (Eranthis hyemalis) lyser opp dekket av fjordårets løv i Botanisk hage i Oslo. Men fortsatt er brunt den mest fremtredende fargen.

En brun gressplan eller gamle stilker etter nedklipte stauder er kanskje ikke så mye å bli glad av, men i hager og parker der fjorårets planter har fått stå i fred over vinteren er det mye vakkert å studere. Bare se her!

Fem stauder med prydverdi om vinteren

Prydløk (Allium)

Prydløk kommer i mange størrelser og farger, og er både en fryd for øyet og for bier og sommerfugler. De fleste har kulerunde blomsterhoder som sitter i toppen av lange stilker. Den slanke vekstformen gjør at det er enkelt å plassere dem i en stauderabatter. Aller flottest blir prydløken om du gir den naboer med andre vekstformer- sett den sammen med planter med blomsterspir (for eksempel anisisop (Agastache foeniculum eller steppesalvie (Salvia nemorosa)), blant mykt prydgress (for eksempel Stipa barbata eller Silkebygg (Hordeum jubatum) eller sammen med bunndekkende stauder (som for eksempel mellomstore storkenebb (Geranium)).

Når blomstringen er over fortsetter prydløken å ha prydverdi. Stilken og blomsterhodet tørker inn, men beholder form og høyde. Og selv om fargen blir borte, synes jeg at planten fortsetter å gi bed og hage struktur og noe interessant å hvile øynene på.

Augustprimula (Primula florindae)

Augustprimula blomstrer i juli/august. Flere blomster nikker i toppen av en ca 50 cm høy stengel, og er planten er riktig så søt mens blomstringen står på.

Jeg synes likevel at planten nesten får et enda mer spennende uttrykk etter at blomstringen er over. Hver blomst forandres til noe som ser ut som en liten saltbøsse som sitter i tuppen av lange, tynne «fingre» som krøker seg ut og opp.

Stikle (Eryngium)

Stikler kommer også i mange varianter. Felles for alle er et dramatisk utseende, og den mest dramatiske av alle er etter min mening kjempestiklen (Eryngium gigamteum).

Forandringen fra stiklene er i blomst til de er avblomstret og inntørket er egentlig minimal. Fargene endrer seg litt, men det slående utseende forblir det samme gjennom vinteren.

Kuletistel (Echinops)

Kuletistler (Echinops) har tette, kulerunde blomsterhoder som tiltrekker seg mengder av bier, humler og sommerfugler. Som prydløken (Allium) sitter blomsterhodene på toppen av rette stilker, men i motsetning til prydløken er kuletistelen en ganske omfangsrik plante som krever mer plass, og kan bli ganske dominerende der den virkelig trives.

Etter blomstring blir kuletistlene brune, men holder formen bra, gjerne gjennom hele vinteren. Jeg synes de er flott!

Filtsymre (Anemone tomentosa)

Filtsymre er en høyreist og villig staude som blomstrer med store, vakre blomster i sjateringer av rosa og hvitt. I tillegg til blomstene er knoppene et syn i sesongen.¨

Etter blomstring danner det seg først svarte, harde kuler der blomstene satt. Fra sent på høsten og frem til våren vokser kulene og åpner seg gradvis så myk bomull full av små frø blir stående som en sky rundt den gamle blomsterstengelen. Veldig annerledes og veldig vakkert.

The post Fem stauder som er en pryd i hagen om vinteren appeared first on Hageniboks.