Quantcast
Channel: Hageniboks
Viewing all 46 articles
Browse latest View live

Hvordan stelle lavendel etter blomstring?

$
0
0

Spørsmål:

Hei,

Jeg har en lavendel i potte. blomstene er blitt brunaktig å ser litt visne ut. Skal jeg klippe dem av eller skal jeg la dem være sånn? Blomstrer de på nytt av seg selv da?

Hilsen Anna

 

Svar:

Hei Anna!

Takk for spørsmålet. Det finnes ulike typer lavendel vi dyrker om sommeren i Norge. De to vanligste er det vi kaller ekte lavendel (Lavandula angustifolia) og sommerfugllavendel (Lavandula stoechas). Begge deler selges som sommerblomster, men mens den ekte lavendelen kan overleve norsk vinter mange steder, er ikke sommerfugllavendel herdig (den tåler ikke frost).

Det er lett å se forskjell på plantene:

Ekte lavendel

Ekte lavendel (Lavandula angustifolia

Ekte lavendel (Lavandula angustifolia). Foto: Susanne Hjertø Wiik

 

Sommerfugllavendel:

Sommerfugllavendel (Lavandula stoechas)

Sommerfugllavendel (Lavandula stoechas). Foto: Robert Couse-Baker på Flickr

Som du ser har sommerfugllavendel karakteristiske og morsomme «ører» på toppen av blomsterspirene. De mangler helt på ekte lavendel.

Jeg har mest erfaring med ekte lavendel, og den blomstrer lenge, men bare i en omgang hver sesong. Noen foretrekker da å klippe av de avblomstrede blomsterspirene, men jeg lar de stå til neste vår. Uansett vil du ikke få flere blomster enten du klipper eller ikke, men siden planten er flerårig og tåler en del frost kan det være lurt å stelle pent med den etter blomstring.

Når det gjelder sommerfugllavendel blomsterer denne i en lang periode om sommeren, men jeg har aldri sett at den blomstrer om igjen når den først er avblomstret. Det er mulig du kan forlenge blomstringen om du klipper bort alle avblomstrede blomster underveis i sesongen, men en helt ny runde med blomstring kan du ikke forvente. Uansett kan det være lurt å stusse planten litt etter blomstring for å gi den en vakrere form, slik at vi kan nyte duft og blader helt til frosten kommer og tar den.

Lykke til!

Hilsen Susanne

 

The post Hvordan stelle lavendel etter blomstring? appeared first on Hageniboks.


6 humlefavoritter i august

$
0
0

Om vi inviterer humlene inn i hagen er de ikke seine om å brumme seg inn. Trikset er å plante blomster humlene liker, og sørge for at det finnes mat i hele sesongen. Etter en kjapp tur ut med kamera var det enkelt å se hvilke planter som trakk fleste humler der jeg bor i august. Og siden det neppe finnes bedre bevis for humlevennlige planter enn humlene selv, så anbefaler jeg gjerne følge seks planter:

6 humlefavoritter i august

Purpursolhatt (Echinacea purpurea)

Purpursolhatt (Echinacea purpurea) er en uovertruffen humlemagnet

Purpursolhatt (Echinacea purpurea) er en uovertruffen humlemagnet. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Ikke mindre en fire humler på Purpursolhatt (Echinacea purpurea)

Ikke mindre en fire humler på Purpursolhatt (Echinacea purpurea). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Grønnmynte (Metha spicata)

Humle på grønnmynte (metha spicata)

Humle på grønnmynte (metha spicata). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Humle på vei til en grønnmynte (metha spicata). Den ser ikke superelegant ut der den brummer av gårde.

Humle på vei til en grønnmynte (metha spicata). Den ser ikke superelegant ut der den brummer av gårde. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Meksikansk solblomst ( Tithonia rotundifolia )

To humler jobber sammen for å suge frem godsakene på en meksikansk solblomst ( Tithonia rotundifolia )

To humler jobber sammen for å suge frem godsakene på en meksikansk solblomst ( Tithonia rotundifolia ). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Kuletistel (Echinops ritro)

Humle som graver seg ned til godsakene på en kuletistel (Echinops ritro)

Humle som graver seg ned til godsakene på en kuletistel (Echinops ritro). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Pyntekorg (Cosmos bipinnatus)

Humle som arbeider flittig på en dypt rosa pyntekorg (Cosmos bipinnatus)

Humle som arbeider flittig på en dypt rosa pyntekorg (Cosmos bipinnatus). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Hagestikle (Eryngium planum)

Humle som suger nektar på en hagestikle (Eryngium planum)

Humle som suger nektar på en hagestikle (Eryngium planum). Foto: Susanne Hjertø Wiik

The post 6 humlefavoritter i august appeared first on Hageniboks.

Planter til balkonghagen: Poteter

$
0
0

Fakta

Norsk navn: Potet
Botanisk navn: Solanum tuberosum
Utviklingstid fra knoll til høsting: 60-120 dager avhengig av sort
Planteavstand: 25 cm
Lyskrav: Full sol til delvis skygge
Jord: Porøs og veldrenert
Vann: Må ha jevn tilgang på vann, men råtner om vannet blir stående i jora
Betydning botanisk navn: Solanum=stillhet, ro; tuberosum=som danner knoller

Poteter er en viktig og interessant grønnsak som er enkel å lykkes med som balkonggartner. Dyrker vi den på liten plass får vi ikke store mengder poteter når vi høster, men det er fullt mulig å servere venner og familie selvdyrkede poteter en gang eller to når sommeren skal nytes på verandaen.

Dyrke potet i potte eller krukke

Potetene har få krav for å trives på en balkong. Sørg for å bruke et dyrkningskar, enten det er en pose, en potte eller en bøtte, som er minimum 30 cm i diameter og 30 cm dypt. I en 30 cm potte kan du sette to poteter, har du større dyrkningskar kan du øke antall poteter.

Poteter kan dyrkes i det meste. Her brukes det bøtter og sekker, men husk at det må være dreneringshull i bunnen.

Poteter kan dyrkes i det meste. Her brukes det bøtter og sekker, men husk at det må være dreneringshull i bunnen. Foto: Kirsty Hall på Flickr

Bruk pottejord av god kvalitet, men bland gjerne inn litt ekstra sand om jorda virker kompakt. Poteten er ikke spesielt næringskrevende, så om du tilsetter litt langtidsvirkende gjødsel ved planting burde dette holde.

Når vi dyrker potene ute på bakken hypper vi plantene etterhvert som de vokser, det vil si at vi bygger opp med ny jord rundt planten etterhvert som den vokser. Dette er for å hindre at de nye potetene blir utsatt for sollys. Sollys gjør at potetene begynner å produsere det giftige stoffet solanin. Vi må etterligne denne praksisen når vi dyrker på balkongen, og det enkleste er å gjøre slik:

1. Vent til all fare for frost er over

2. Fyll krukka eller hva du ellers skal dyrke i ca. 1/3 med jord.

3. Legg ned poteten og etterfyll med 1/3 jord til

4. Vann godt

5. Etterhvert som planten begynner å vokse fyller du gradvis på med mer jord helt til krukka er full. Husk at du ikke må dekke bladene helt i prosessen.

Settepoteter

På grunn av smittsomme sykdommer skal du aldri plante potetknoller du kjøper i butikken. Du skal alltid bruke godkjente settepoteter. En settepotet er rett og slett en potet som skal brukes til å dyrke frem flere poteter.

Legg settepotetene i en eggekartong og sett dem lyst

Legg settepotetene i en eggekartong og sett dem lyst. Foto: Squirrel Nation på Flickr

For å få ekstra fart på potetplantene er det mange som setter knollene til groing før de blir plantet ut. Målet med groing er at knollene skal skyte skudd før de blir satt i jorda. Min erfaring er at dette ikke er helt nødvendig, potetene gror utendørs uansett. Men det er mulig at du sparer noen vekstdøgn på denne måte.

En enkel måte å gro settepoteter på er å legge poteter lyst og varmt i en eggekartong. Når groene har blitt ca 2 cm kan knollene settes ut. Sett knollene så flest groer peker oppover.

Stell

Poteter krever ikke mye for å trives, men vil ikke tørke. Sørg derfor at de har jevn tilførsel av vann uten at de blir stående vasstrukket jord.

Høsting

Når potetplantene begynner å blomstre kan du forsiktig kjenne under jorda om knollene begynner å bli store nok til å spises. Når det skjer er det bare å grave opp planten, skylle potetene og nyte dem til middag.

The post Planter til balkonghagen: Poteter appeared first on Hageniboks.

Brunt og vakkert

$
0
0

Erkjennelsen kommer snikende hos meg at mange av de vakre plantene jeg gledet meg til i vår nå har levert sitt på blomstringsfronten, og at det friske, grønne bladverket begynner å få både flekker og hull. Den ekstreme varmen vi har hatt har bare fremskyndet prosessen, og følelsen at det beste er over truer med å sette seg i magen.

I neste øyeblikk vet jeg jo at dette ikke er sant. Det er fortsatt mange planter som er i full sving, og frosten er forhåpentligvis mange uker unna. Og skjønnhet og prydverdi avhenger av øyet som ser, så selv om deler av hagen begynner å gå brunt-i-brunt finnes det skatter. Mange planter fortsetter å gi øyet noe interessant å se på også etter at de begynner å visne, så tenk deg godt om før du klipper ned alle planter etter blomstring.

Allium

Allium, jeg vet dessverre ikke hvilken art. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Storstjerneskjerm (Astrantia major)

Storstjerneskjerm (Astrantia major). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Akeleiefrøstjerne (Thalictrum aquilegifolium)

Akeleiefrøstjerne (Thalictrum aquilegifolium). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Daglilje (Hemerocallis)

Daglilje (Hemerocallis). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Seiersløk (Allium victorialis)

Seiersløk (Allium victorialis). Foto: Susanne Hjertø Wiik

The post Brunt og vakkert appeared first on Hageniboks.

Et strålende sikkerstikk: Praktsolhatt ‘Goldsturm’

$
0
0

Da jeg var liten var gul den vakreste fargen jeg kunne tenke meg. Litt usikker på hvor den kjærligheten hadde sitt opphav, men kanskje jeg var inspirert av min mors iver etter å male familiens arvestykker i knalle farger på 70-tallet? Uansett forsvant begeistringen da jeg ble tenåring på midten av 80-tallet, og pastellene tok over. Og gult har etter det ikke vært i paletten verken for klesskapet, hjemmet eller hagen. Før i fjor.

Plutselig tar jeg meg i å synes gult er riktig så interessant og stilig, spesielt sammen med andre spreke farger. Vi har fått en gul gang (til tenåringens fortvilelse), jeg har kjøpt gule stoler og jeg har fattet interesse for gule blomster. I vinter bestilte jeg meg frø av praktsolhatt ‘Goldsturm’(Rudbeckia fulgida), og hatt flott spiring og struttende planter.

Praktsolhatt 'Goldsturm'(Rudbeckia fulgida)

Praktsolhatt ‘Goldsturm’(Rudbeckia fulgida). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Praktsolhatt ‘Goldsturm’(Rudbeckia fulgida) er en frisk og lettstelt staude som blomsterer med store mengder knallgule blomster med brunsvart midte. Blomsten er utmerket til snitt, og hver enkelt blomst kan stå så lenge som opp til to uker. Planten har få krav til jorda, men den må være veldrenert. I tillegg trenger den ikke alt for mye gjødsel, så gi langsomtvirkende gjødsel ved planting, og se an behovet før du gir mer ut over sesongen.

Herdighet: H5

Praktsolhatt 'Goldsturm'(Rudbeckia fulgida)

Praktsolhatt ‘Goldsturm’(Rudbeckia fulgida). Foto: Susanne Hjertø Wiik

The post Et strålende sikkerstikk: Praktsolhatt ‘Goldsturm’ appeared first on Hageniboks.

Kjenner du søstra? Gulkorg (Cosmos sulphureus)

$
0
0

Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) er en fantastisk sommerblomst i mine øyne. På grunn av mange gode egenskaper er den mye brukt, og er sikkert kjent for de fleste. Men kjenner du søstra?

Gulkorg (Cosmos sulphureus)

Gulkorg (Cosmos sulphureus). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Gulkorg (Cosmos sulphureus) er et relativt nytt bekjentskap for meg. Bladverket skiller seg litt fra søstras, men ellers er plantene ganske like bortsett fra blomsterfargen. Der pyntekorg stråler i nyanser av hvitt og rosa, lyser gulkorg i gult, oransj og rødt. Så vil du ha litt ild og lidenskap på balkongen kan gulkorg være et bra alternativ.

Gulkorg (Cosmos sulphureus)

Gulkorg (Cosmos sulphureus). Foto: B.navez (Own work) [GFDL or CC-BY-SA-3.0-2.5-2.0-1.0], via Wikimedia Commons


Gulkorg er en frisk og lettstelt plante som liker sol og varme. Som søstra tåler den tørke ganske godt, men liker å få vann jevnlig. Bruk vanlig, god pottejord og sørg for god drenering. Planten trenger ikke spesielt mye gjødsel, men tilfør flytende gjødsel ca hver fjortende dag.
Gulkorg (Cosmos sulphureus)

Gulkorg (Cosmos sulphureus). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Gulkorg blomsterer lenge, og for å oppmuntre til frodig blomstring bør du knipe av avblomstra blomster. Det er også mulig å toppe plantene om du synes de blir for høye. Under optimale forhold kan de strekker seg til godt over en meter.

The post Kjenner du søstra? Gulkorg (Cosmos sulphureus) appeared first on Hageniboks.

Planter til balkonghagen: Duftpelargonia

$
0
0
Blader av duftepelargonier

Blader av duftpelargonier. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Fakta

Norsk navn: Pelargonia
Botanisk navn: Pelargonium ssp
Høyde: Varierer med art og sort
Blomsterfarge: Rød, hvit, rosa
Blomstringstid: Blomstrer hele sommersesongen
Lyskrav: Sol
Jord: Mager, veldrenert jord
Vann: Tåler tørke. Vann når jorda har tørket opp.
Betydning botanisk navn: Pelargonium= Kommer fra det greske ordet for stork. Brukt fordi frøstanden til pelargonium kan ligne på et storkenebb.

Pelargonia er av mange regnet som gammeldameblomsten over alle gammeldameblomster. Når jeg tar en tur på Plantasjen eller det lokale supermarkedet kan jeg i grunnen skjønne hvorfor mange synes planten er kjedelig der den står utstilt i uendelige mengder med knallrøde blomster, kjedelig bladverk og total mangel på personlighet. Men dette er bare en side av saken. Det finnes uendelig mange arter og sorter som har så mye mer å tilby, og som potteplante utendørs har den mange gode kvaliteter som du ellers skal lete lenge etter.

Pelargoniumslekten består av rundt 200 arter, hvorav de fleste har sin opprinnelse i det sørlige Afrika. Pelargonier dyrkes vanligvis som ettårige sommerblomster i Norge, men er egentlig flerårige planter. De er lite kravstore og tåler både tørke og skrinn jord. Det som i hverdagstale kalles pelargonia i Norge, og som er til salgs på et hvert gatehjørne om sommeren, er vanligvis såkalte zonale-pelargoniaer. Mange synes disse er litt kjedelige, men slekten pelargonium har andre og mer spennende arter som er verdt et bekjentskap.

En gruppe er såkalte duftpelargonier som omfatter en rekke ulike arter. Duftpelargonier kommer i mange størrelser, bladfasonger og blomsterfarger. Men det mest fasinerende av alt; du kan få dem i de utroligste dufter. Eple, kanel, ananas, kokos, furu, rose, peppermynte, sitron, appelsin, Cola, muskat, eukalyptus og så videre. Variasjonen er enorm, og i tillegg er plantene stort sett friske, villige og fordringsløse. Det er flott å dyrke flere sammen, og selv om plantene først og fremst dyrkes på grunn av estetikk og duft, kan bladene fra enkelte arter brukes i matlaging.

Pelargonium ionidiflorum lukter pussig nok selleri. Foto: Chipmunk_1 på Flickr. CC BY-SA.

Pelargonium ionidiflorum lukter pussig nok selleri. Foto: Chipmunk_1 på Flickr. CC BY-SA.

Stell

Duftpelargonier liker seg i potter og er svært lettstelte.

Jorden du bruker skal være veldrenert og ikke for næringsrik. Et godt tips er å blande godt med sand inn i jorda ved planting. Sett potta på et lunt og solrikt sted, og vær varsom med vanning og gjødsling. For mye gjødsel vil gjøre duften svakere, men vil nok øke blomstringen. Duftpelargonier er svært frodige og livskraftige. Om du kniper av toppskudd svarer planten med å bli tettere og enda frodigere, så her er det bare å høste blader.

Etter overvintring er det viktig å klippe planten godt tilbake når du ser den er i ferd med å komme i vekst. Dette stimulerer vekst og gir planten en vakrere form. Vær svært forsikring med gjødsling før planten en i svært god vekst. Jeg har tatt livet av flere planter ved å gi dem mat.

Duftpelargonier bør plantes om i ny jord annenhvert år, samtidig som du gir planten en større potte om du ser at røttene har trangt om plassen.

Rosegeranium - Pelargonium graveolens

Rosegeranium – Pelargonium graveolens. Foto: Laitche, frigitt for fri bruk gjennom CC

Formering

Duftpelargonier er svært enkle å dyrke frem fra frø. Jeg har sett mange oppskrifter som foreskriver spesiell behandling av frøene for å få dem til å spire, men jeg har bare sådd dem inne om våren i vanlig såjord. Frøene har stort sett spirt raskt, men la sådden stå en stund om enkelte frø ikke har spirt. Det hender det kommer noen sinker diltende etterhvert. Sett plantene utendørs når all fare for frost er over.

Pelargonier er veldig enkle å ta stiklinger av. Klipp av skudd og sett dem rett i såjord. Etter noen uker begynner røtter å bli synlige.

Bruk

Bladene fra duftpelargonia er spiselige, men man bør ikke bruke blader fra Pelargonium crispum fordi det har vært rapportert om tilfeller av mageubehang etter inntak. Duftpelargoniablader kan brukes i badevannet i tørket eller fersk tilstand. Du kan også bruke tørkede blader i pot-pourri for å ta med deg duftene innendørs om vinteren. Bladene fra enkelte sorter brukes til å smaksette drinker, desserter og siruper. Om du legger noen blader fra duftpelargonia i en tett boks sammen med sukker,får du et aromatisk sukker som egner seg til kakebaking og i desserter. Bladene kan også egne seg som garnityr.

Pelargonium graveolens kan brukes medisinsk. Vil du vite mer om medisinsk bruk finner du informasjon i Urtekildens planteleksikon.

Overvintring

Mange bruker pelargonier som ettårige sommerblomster, og det er selvsagt en mulighet.Men det er ikke alltid så lett å få tak i favorittarten, så det kan lønne seg å forsøke å overvintre plantene. Plantene kan enten overvintre i vindukarmen eller kjølig, lyst og frostfritt.  Overvintrer du plantene kjølig må du være svært nøysom med vanningen, både i løpet av vinteren og om våren når planten skal komme i vekst igjen. Om du tar stiklinger om høsten kan du overvintre disse inne.

 

Pelargonium fragans

Pelargonium fragans lukter muskat. Foto: Stickpen, via Wikimedia Commons

Pelargonium triste

Bladverket til Pelargonium triste lukter nellik. Foto: Stan Shebs [GFDL, CC-BY-SA-3.0 or CC-BY-SA-2.5], via Wikimedia Commons

 

The post Planter til balkonghagen: Duftpelargonia appeared first on Hageniboks.

Spiselige skjønnheter: Kunst fra kjøkkenhagen

$
0
0

For meg har interessen for det estetiske aspektet ved planter stort sett vært begrenset til å finne gode samplantinger på balkongen og i hagen. Jeg har plukket med meg en bukett blomster i ny og ne, men har stort sett best likt å ha plantene der de vokser og ikke inne i vase. Men det er ingen tvil om at planter egner seg godt til å skape kunstneriske uttrykk og vakre omgivelser, og da jeg utdannet meg til gartner var det en del av skolehverdagen å se arbeider utført av blomsterdekoratører på videreutdanning.

Kål og gresskar i høstsol

Kål og gresskar i høstsol. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Etter å ha sett hvordan blomsterdekoratørene jobbet skjønte jeg at jeg skal la den delen av det grønne forbli hos fagfolk, men fikk også et nytt blikk for hva som er vakkert og kan egne seg til kreative grønne krumspring.

Oppdekking en konge verdig

Oppdekking en konge verdig. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Og vi gartnerspirer fikk også prøve oss da vi en høstdag fikk i oppgave å pynte hvert vårt festbord med markens grøde. Først og fremst var det grønnsaksjordet vi skulle høste fra, men enkelte andre planter snek seg også med. Og selv om vi ikke kan måle oss med de proffe ble jo ikke resultatet så verst, eller hva?

Gresskar og kål

Gresskar og kål. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Georgine som lyser opp

Georgine som lyser opp. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Hyllebær, mose og en ukjent sopp i skyggen av et "tre" laget av grønnkål

Hyllebær, mose og en ukjent sopp i skyggen av et «tre» laget av grønnkål. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Gaffel, kniv og skje- og en myk serviett av lammeøre

Gaffel, kniv og skje- og en myk serviett av lammeøre. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Et lite insektshotell laget av hostablader, hengt opp i en grønnkål

Et lite insektshotell laget av hostablader, hengt opp i en grønnkål. Foto: Susanne Hjertø Wiik

The post Spiselige skjønnheter: Kunst fra kjøkkenhagen appeared first on Hageniboks.


Spiselige skjønnheter: Grønnsaker til pryd

$
0
0

Når vi dyrker på liten plass er det viktig for hagegleden at hver plante har så gode egenskaper at den rettferdiggjør plassen den bruker. Mens en svak plante med kort sesong ikke skjemmer en stor hage, teller hver eneste plante når vi dyrker på liten plass. Jeg prøver derfor å velge planter som har mange gode egenskaper, og som har noe å tilby over lang tid.

Jeg har alltid vært svak for det som kan kalles nytteplanter, altså planter som gir noe mer enn bare skjønnhet. Urter og grønnsaker har derfor vært en favoritt, og jeg begynte min karriere som hobbygartner som grønnsaksdyrker på Geitmya skolehage. Vi var grønne og ivrige, og dyrket uendelige mengder kålrot (frøposen måtte jo tømmes) og hodekål (som var mer til glede for snegler og larver enn oss). Det var veldig lærerrikt, og en av erkjennelsene var at det ikke er lett å oppbevare store mengder grønnsaker i en moderne leilighet med begrenset plass.

Nå dyrker jeg derfor ikke mer grønnsaker enn det familien kan spise fortløpende. Og favorittene er grønnsaker som i tillegg til å smake godt også er vakre å se på.

Her er fem spiselige prydplanter jeg dyrker med glede:

Bladbete

Bladbete er enkel å dyrke fra frø, og finnes med stilker i mange strålende farger. Bladene er store og blanke, med vakre, tydlige årer.

Bladebete er enkel å dyrke

Bladebete er enkel å dyrke. Foto: Kim Piper Werker på Flickr.

Dill

Dill er vel strengt tatt ikke en grønnsak, men den er spiselig og usedvanlig vakker. Synes jeg. Enkel å dyrke, selv om den aldri har villet slå seg til ro hos meg. Sås rett ut, og trenger ikke mye omsorg etter det.

Dill

Praktbønne

Rett og slett en slående vakker plante. Når den trives vokser den som en rakett, og du må gi den noe å klatre på. Både blomstene og bladverket finnes i ulike farger. Planten er enkel å dyrke fra frø, men følg litt ekstra med akkurat når den titter opp fra jorda, for da er den veldig populær hos sneglene. Når den først har vokst seg litt større er ikke dette et problem lenger, og det er bare å nyte.

Praktbønne

Praktbønne. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Knutekål

Knutekål er en overraskende lite brukt grønnsak. Den er enkel å gro, og kommer i en lysegrønn og en lilla/rød variant. Planten gror raskt, og smaker deilig rå. Jeg synes i tillegg den er veldig vakker og spesiell i utseende.

Knutekål

Knutekål. Foto: markus spiske på Flickr

Knutekål

Knutekål. Foto: B. D.’s world på Flickr

 

Salat

Salat er en veldig anvennelig grønnsak som vokser raskt og er enkel å dyrke. Salat finnes i mange bladformer og bladfarger, og planter du en miks får du spennende kontraster. Salt egner seg ypperlig som kantplante, og sår du i flere omganger har du friske planter hele sesongen.

Salat funnes i mange bladfarger og bladformer

Salat funnes i mange bladfarger og bladformer. Foto: Susanne Hjertø Wiik

The post Spiselige skjønnheter: Grønnsaker til pryd appeared first on Hageniboks.

Bland din egen urtejord

$
0
0

Spørsmål:

Hei,
Jeg har tenkt og begynne med å plante urtefrø i krukker. Og i den forbindelse er jeg anbefalt og bruke vermikulitt i jorden. Siden jeg er helt uten erfaring,hvordan går jeg fram?Hilsen Karl-Johan

Svar:
Hei Karl-Johan
Takk for spørsmålet. Du har kanskje lest innlegget mitt om å dyrke urter i potte? Der skriver jeg at mange av de urtene vi pleier å dyrke vil har porøs og veldrenert jord uten alt for mye næring. En måte å sikre seg en slik jord til plantene er å kjøpe god pottejord i butikken eller på hagesenteret og blande den med sand, perlitt eller vermikulitt.

Hva er perlitt

Perlite

Perlite. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Perlitt, eller perlite, er et sterilt vulkans materiale som når det utsettes for høy varme utvider seg og blir porøst. Perlitt brukes som jordforbedringsmiddel i potter og kar. Ved å tilføre perlitt til jorda du skal så i, gjør du jorda porøs og sørger for god drenering. Perlitt holder også til en viss grad på fuktighet i jorda, men vermikulitt har enda bedre egenskaper i så måte. Skal du så eller sette stiklinger er perlitt det beste valget fordi du ikke ønsker at jorda skal være for våt.

Hva er vermikulitt

Vermikulitt

Vermikulitt. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Vermikulitt, eller vermiculite, er et sterilt mineralsk stoff som ved å utsettes for sterk varme utvider og blir porøst. Vermikulitt brukes som jordforbedringsmiddel, og har mange av de samme egenskapene som perlitt. Vermikulitt gjør jorda porøs og sørger for god drenering. I tillegg holder vermikulitt langt bedre på vann. Har du behov for jord som holder bedre på vann er vermikulitt det beste valget, og er derfor å anbefale i potter og kar som skal lett tørker ut om sommeren.

Hva er sand til jordforbedring

Ved å tilføre sand til jord, gjør du jorda mer porøs og bedre drenert. Sanden du bruker bør ikke være for finkornet. Jo større korn sanden har, jo mer porøs blir jorda, jo bedre forhold får røttene og jo bedre dreneres jorda.

Bruker du sand som du henter i naturen bør du sørge for å vaske den før du har den i pottejorden din. Sand kan inneholde store mengder salt (om den hentes på stranda) og ugressfrø.

Ha sanden i en bøtte og fyll med vann. Skyll sanden og hell ut vannet. Gjenta dette til vannet blir klart når du har blandet det med sanden.

Det er ingen eksakt vitenskap hvor mye vermikulitt, perlitt eller sand du skal blande i pottejorden. Jeg ville tatt ca 1 del vermikulitt/perlitt/sand og ca 5 deler jord.

Sånn gjør du det:

Ta en bøtte eller en stor bolle. Hell oppi jord og vermikulitt/perlitt/sand i riktig forhold og bland godt. Om blandingen er veldig tørr heller du i litt vann og blander det inn i jordblandingen. Målet er at jorda er så fuktig at du kan presse ut noen dråper vann om du tar en neve i hånden. Den skal ikke være klissvåt.

Fordel jordblandingen din i pottene du skal så i. Rist litt på pottene og press jorda forsiktig sammen så det ikke er store luftlommer i pottene, men ikke bruk mye makt. Jorda skal være lett og porøs. Nå er jorda klar for frøene dine.

Et tips til slutt

Selv om det kan være optimalt for mange urter å ha en jord blandet med vermikulitt vil plantene mest sannsynlig klare seg helt OK i en vanlig god pottejord som er kjøpt ferdig blandet. Om du kjøper en sekk såjord har denne mange av de samme kvalitetene som vi er ute etter til diverse urter, nemlig porøs, mager jord. Så om du ikke har, eller ikke får tak i, vermikulitt, ville jeg kjøpt såjord og brukt denne.

Lykke til!

Hilsen Susanne

The post Bland din egen urtejord appeared first on Hageniboks.

Deling av stauder- en glimrende høstaktivitet

$
0
0

Høsten er et strålende tidspunkt å dele stauder på. Temperaturen er lavere og fuktigheten høyere, i tillegg til at aktiviteten i plantene er mindre. Alt dette er gunstige forhold når vi deler stauder. I tillegg er aktivitetsnivået for hobbygartneren gjerne nedadgående når sommeren begynner å nærme seg slutten, og vi kan derfor ta oss tid til oppgaver som ofte er litt for lett å skyve unna mens det koker som verst.

Når det er sagt kan du godt dele stauder om våren og sommeren også, men da må du passe på å beskytte røttene mot uttørking og solsteik. Og om du ønsker å sikre deg full blomstring hos staudene du skal dele, bør du dele høstblomstrende stauder om våren, og vår- og sommerblomstrende stauder om høsten. På den måten rekker plantene å etablere seg og samle krefter før blomstring.

Sånn gjør jeg det

Deling av stauder vil rett og slett si at vi graver opp planten og deler rotklumpen i mindre deler. Så planter vi de fradelte plantene hver for seg, og vips har vi flere og frodigere planter.

De aller fleste stauder bør deles med jevne mellomrom. Stauder er jo som kjent flerårige planter som gradvis vokser seg større etterhvert som tiden går. For at plantene skal holde seg pene og frodige er  deling en viktig del av pleien.

Ulike stauder har ulike typer røtter. Noen er såpass små at vi enkelt kan dele dem med hendene, andre utvikler store, kompakte røtter som knapt kan deles uten bruk av øks. Se an rota på planten du skal dele, og bruk det redskapet som gjør jobben best. Jeg bruker gjerne spaden min når jeg deler røttene.

Deling av daglilje

Jeg delte dagliljene mine i vår, og du skal få se prosessen skritt for skritt i bilder (ikke helt fornøyd med bildekvaliteten, men hopper i det). Dagliljene har ganske store og kompakte røtter, men deling er relativt enkelt med en spade.

1. Grav opp rotklumpen.

Pass på å få med deg så mye av røttene som mulig. Husk at for noen planter vokser røttene vel så mye bortover som nedover.

Dagliljer har en kraftig rotklump.

Dagliljer har en kraftig rotklump. Foto: Susanne Hjertø Wiik

2. Let etter et bra sted å dele

For mange stauder er det ikke avgjørende akkurat hvor du deler rota. Prinsippet er at hver del skal ha både rotmasse og vekstpunkt (blader eller knopper). For dagliljen jeg holder på med her betyr det at jeg deler så  det både blir blader og røtter til hver fradelte plante.

3. Sett spaden på riktig sted og tråkk til så rota deler seg.

Det blir nødvendigvis noe skade og sår på røttene, men dette klarer en ellers frisk plante å ordne opp i på egenhånd så lenge vi passer på at den ikke tørker ut.

 

Spaden skjærer seg gjennom rota ved hjelp av et godt spark

Spaden skjærer seg gjennom rota ved hjelp av et godt spark. Foto: Susanne Hjertø Wiik

4. Gjenta prosessen til rota er delt opp i passe store deler.

Hva som er passe stort må du se an plante for plante. Igjen; prinsippet er at alle plantene skal sitte igjen med tilstrekkelig rot og et eller flere vekstpunkt.

Jeg fikk fire planter ut av dagliljen min.

En daglilje har blitt til fire

En daglilje har blitt til fire. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Og resultatet er det det ingen grunn til å klage på.

Daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus)

Daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Må stauder deles?

Det er selvsagt ingen lov som sier at du må dele staudene dine. Det er vel de færreste med bare middels hageinteresse som deler staudene sine jevnt og trutt, og plantene lever der også. Men, deling av stauder er en viktig del av plantestellet om du vil ha maksimalt ut av plantene dine. Deling gir friske, frodige og livskraftige planter. Og dyrker du stauder i potter eller krukker er deling ekstra viktig. Etter en stund har røttene vokst såpass at de fortrenger alt av jord og næring i potta, og uten deling (og økt pottestørrelse) vil det gi triste planter relativt raskt.

Deling er også en enkel måte å formere plantene dine på. Og har du ikke plass til de fradelte plantene selv, er stauder en morsom gave til andre med litt interesse for det grønne.

Men deling virker så brutalt…

Å dele stauder på denne måten virker ganske brutalt. Noen planter har så kraftige røtter at det må stor kraft til for å dele dem. Men passer vi på at alle rotbiter har et såkalt vekstpunkt, går dette bra. Plantene tåler mer enn man skulle tro om de ellers er friske og frodige.

The post Deling av stauder- en glimrende høstaktivitet appeared first on Hageniboks.

Hvordan redde prydkirsebærtreet fra larver?

$
0
0
Hei,

Har lest og lest side på side etter svar på hva som spiser opp bladene på mitt japanske kirsebærtre som vi plantet i vår.
Kan ikke se hverken lus eller larver og det er mange blader som er nesten spist opp…. hva kan jeg gjøre ?

Hilsen Anne Ma

 

Hei Anne Ma,

Takk for spørsmålet!

Det er dessverre litt vanskelig å gi konkrete råd når jeg ikke vet hvilket insekt det er som gjør skade på planten din. Men jeg kan komme med noen generelle tips om hva du kan gjøre for å redusere angrepet på treet ditt. Jeg tror det er mest sannsynlig at du har hatt besøk av en eller annen larve, for bladlus spiser ikke opp blader slik som du beskriver.

At du ikke ser noen som knasker i vei i treet kan bety at de som har spist allerede har dratt videre. Veldig mange insekter som gjøre skade på hageplantene våre spiser bare på plantene i ett spesielt utviklingsstadium. Et godt eksempel er jo sommerfugllarver som spiser for harde livet en kort periode, før de går over til å bli en puppe og senere en sommerfugl. Så selv om du har hatt et angrep av insekter i treet, er det ikke sikkert at det fortsatt pågår.

Sjekk om du ser egg eller larver

Du sier du ikke ser noen larver, men har du sjekket for egg? Finner du egg eller larver i et bestemt område av treet kan du forsøke å klippe eller skjære bort der angrepet er størst.

Siden treet ditt ble plantet i år er det antagelig ikke så stort og kraftig enda, og du bør derfor ikke beskjære det i noen særlig grad. For deg vil det kanskje være best å bare fjerne de mest skadde bladene.

Spyl bladene

Under angrep kan det være en god idé å spyle treet med hageslangen. Målet er å spyle bort skadedyrene, og på den måten redusere angrep til en nivå vi kan leve med. Skal spylingen ha effekt må du bruke et kraftig trykk på vannet.

Rist i treet/greinene

Rist godt i treet eller greinene som er angrepet så insektene som gnager på bladene faller ned. Et enkelt tiltak som dette kan redusere skaden mye, og gjør kanskje at resten er til å leve med.

Sprøyte med oljeblanding om våren

Om insektet som spiser på treet ditt har lagt egg på planten kan det være lurt å sprøyte treet med en oljeblanding om våren før knoppene skyter. For å ødelegge eggene kan du sprøyte treet ditt med en blanding av vegetabilsk olje, grønnsåpe og vann når du ser knoppene svulmer.

Oppskrift oljeblanding til sprøyting: Bland 2 dl vegetabilsk olje (feks raps eller soya) og  1 dl grønnsåpe i 10 liter vann som du sprayer over hele treet.

Lykke til!

Hilsen Susanne

The post Hvordan redde prydkirsebærtreet fra larver? appeared first on Hageniboks.

Flerårig pyntekorg?

$
0
0

Spørsmål:

Hei,

Jeg lurer på om det finnes Pyntekorg/Kosmos som er flerårig?

Hilsen
Gunn

Svar:

Hei Gunn!
Ja hadde det vært så vel:-). Pyntekorg, eller kosmos som den også kalles, er en flott plante med mange gode kvaliteter. I tillegg til store, vakre blomster i skinnende farger, er det en frisk og lettstelt plante som tåler det meste. Og blomstringen vil ingen ende ta når den først setter i gang. Eneste ulempen er at vi må skaffe nye planter hvert år fordi den bare er ettårig.

På den andre siden er pyntekorg usedvanlig enkel å formere på egenhånd. Om du i tillegg passer på å samle frø fra plantene du har i år, så har du gratis planter neste år med et minimum av innsats.

Les mer om pyntekorg

Det finnes også flerårige alternativer kurvplanter som kan gi deg noe av det samme uttrykket, men ingen som slår pyntekorg i blomsterstørrelse og blomstringsvillighet. Eller er det kanskje noen lesere som har gode forslag?

The post Flerårig pyntekorg? appeared first on Hageniboks.

Kanskje kan det gå både vinter og vår

$
0
0

Den gjengse oppfatningen er kanskje at Solveig synger til Peer i sangen Solveigs sang, men jammen kan første verset beskrive hvordan det er å så stauder, trær og busker også.

Solveigs sang

Kanske vil der gå både Vinter og Vår,
og næste Sommer med, og det hele År; —
men engang vil du komme, det véd jeg visst;
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst.

I dag oppdaget jeg små rosespirer i en potte jeg hadde satt lengst bak og ikke brydd meg med på flere måneder. Frøene ble sådd rett etter nyttår, og selv om jeg ikke hadde avskrevet pottene, så løp jeg ikke akkurat bort for å sjekke dem daglig lenger. Men gleder over spiren blir bare større av at ventetiden ble lang, og bekymringen for overvintring meldte seg straks.

Rosespire Rosa Woodsii

Rosespire Rosa Woodsii. Endelig! Foto: Susanne Hjertø Wiik


Og rosefrøene er ikke de eneste frøene som tar sin tid før de spirer. Mange stauder, trær og busker setter frø som har så sterk frøhvile at det kan gå både ett og to år før de spirer. Jeg husker da jeg som nyfrelst hadde handlet frø av ildblomkarse (Tropaeolum speciosum), og etter å ha ventet lenge på spiring (hele tre uker kanskje?) begynte å lese litt om frøformering av arten. Og oppdaget til min forskrekkelse at normal tid fra sådd til spiring var 18 måneder. Min reaksjon var å kaste frøene og begynne å lese mer om frøene jeg ønsket meg før jeg kjøper dem.

Nå hadde jeg ikke kastet frøene, men heller latt Solveigs sang surre rundt i hodet mitt og tenkt på hvor spennende det blir når frøene til slutt spirer. Og skal du så annet enn sommerblomster og grønnsaker er mitt forslag at du gjør det samme. Kast deg ut i en spennende verden av nye muligheter og smør deg meg tykke lag av tålmodighet. For meg er det få ting som er morsommere enn langsomt hageliv.

The post Kanskje kan det gå både vinter og vår appeared first on Hageniboks.

6 tips for hva du skal se etter når du skal kjøpe planter

$
0
0

Et hagesenter har gjerne et bugnende utvalg av fristende planter å tilby. Dessverre er ikke alltid kvaliteten den beste, og er ikke planten av god kvalitet når vi tar den med oss hjem, er sjansen for at den senere vil oppfylle balkong- og hagedrømmene våre svært små. Det er ikke alltid lett å velge riktig plante når vi står der og ser på pottehavet, men det finnes en del ting vi kan se etter for å øke sjansene for å få frodige og friske planter når du skal kjøpe planter.

Seks gode råd når du skal kjøpe planter

1. Sjekk om det vokser ugress, alger eller sopp i pottene du vurderer å kjøpe. Å få ekstra vekster med på kjøpet er en unødvendig bonus som i verste fall introduserer nye irritasjoner og plager til balkongen eller hagen din. Ugress og andre vekster stjeler også næring og plass fra planten du egentlig vil ha, og kan bety at planten din ikke har fått en ideell oppvekst. Å sørge for renhold i pottene er en viktig oppgave for planteskolene og hagesentrene. Når de ikke følger opp, kan det tyde på at plantestellet ikke blir tatt på alvor.

2. Sjekk bladverket til planten du har tenkt å kjøpe. Bladene skal se friske og sunne ut, og ikke være misfarget eller ha flekker. Missfarging og flekker kan være tegn på en rekke ting (sykdom, sopp, virus, næringsmangel eller insektsangrep), og er derfor et klart tegn på at du bør velge en annen plante.

3. Ikke velg tørkestressede planter. Når en plante har tørket så kraftig at den har synlig hengende blader, eller slappe stengler og skudd, er planten allerede varig svekket. En slik plante vil ofte tilsynelatende komme seg når vi vanner, men har varige indre skader som gjør at den er mer utsatt for sykdom og soppangrep.

4. Vurder utseende til hele planten:

Tynne, lange skudd er ikke bra fordi det tyder på for hurtig vekst, som igjen betyr at planten er mindre sterk mot angrep og sykdommer.

Sjekk om grønnfargen på bladene er riktig. Lysegrønne blader kan tyde på at planten har blitt stående uten nok lys en stund (gjerne under transport fra utlandet), noe som svekker planten (noen sorter skal ha lysegrønne blader, da er dette selvsagt ikke et dårlig tegn).

Sjekk om planten er i vekst- kommer det nye skudd nederst? Er det nye blader på gang? Alle tegn på at planten er i god vekst er positivt.

Planter som mister bladene når du tar på dem, eller ser ut til å være i ferd med å ta høsten på forskudd er klare tegn på at planten har vært dårlig behandlet.

Tidlig på våren kan det være busker og trær til salgs hvor bladverket ikke har sprunget ut. Da må du sjekke at knoppene ser svulmende og saftige ut, og helst at det er tegn til friske skudd.

5. Se etter tegn på skadedyr. Det skal ikke være mye gnag på bladene, spinn eller rester av avføring (ser ofte ut som litt ubestemmelig rusk oppå eller under bladene. Det skal selvsagt ikke ligge egg på planten eller jorda, men husk at de små kulene vi ofte ser i plantepottene på hagesenteret er gjødsel og ikke snegleegg. Er du i tvil kan du selvsagt spørre de ansatte.

6. Røttene skal være lyse og mer eller mindre fylle hele jordklumpen. Det kan være vanskelig å sjekke røttene uten å håndtere planten litt kraftig, så det kan være en god idé å be en av de ansatte hjelpe deg med sjekke røttene. Er rota lite utviklet er den dårlig etablert. Det kan bety at planten nettopp er pottet om, eller det kan bety at planten ikke er i god, sunn vekst.

Rotsnurr er når røttene vokser i en snurr rundt pottekantene. Rotsnurr er et dårlig tegn, og oppstår når planter vokser for lenge i en for liten potte. Når røttene vokser, men ikke har noe sted å strekke seg utover og nedover ender de opp med å vokse i en kompakt ring, i en snurr. Setter vi en sånn plante rett i jorden vil røttene fortsette å vokse i en snurr, og planten vil ikke etablere og utvikle seg.

Planter på billigsalg

Det hender at hagesentre selger ut planter med større eller mindre skader og mangler til en rimeligere penge. Jeg ville ikke ha kjøpt slike planter om jeg ikke var sikker på hva som var problemet, og at jeg kunne fikse det med enkle midler. Å kjøpe svekkende planter er å be om trøbbel og skuffelser, og siden hagen og balkongen skal være til glede, ville jeg heller betalt ekstra for friske, frodige planter.

The post 6 tips for hva du skal se etter når du skal kjøpe planter appeared first on Hageniboks.


Spør en gartner: Hvordan bruke kokosfiber i jordblandinger?

$
0
0

Spørsmål:

Heisann! Hvordan ligger du ann med kokosfiber eksperimentet? Jeg fikk tak i 400L kokosfiber og tenkte å lage all årets jord ut av dette. Hva tenker du om 2 deler kokosfiber, 1 del kugjødselkompost, 1 del sand og diverse benmel, eggeskall, aske osv?

Svar:
Hei!

Så flott at du fikk tak i så mye kokosfiber- kan jeg spørre hvor? Det kan være av interesse for flere av oss.

Mitt eksperiment er i full sving. Jeg har satt stiklinger i en blanding av vermikulitt og kokosfiber (omtrent 1/3 vermikulitt og to tredjedeler kokosfiber). Det fungerer foreløpig helt utmerket. Så har jeg plantet en georgine i en blanding av kokosfiber og kugjødselkompost, som foreløpig er i svak vekst, men det tilskriver jeg temperaturen og Plantasjen heller enn kokosfibrene. Neste skritt er å lage et lite grønnsaksbed i kasse med en blanding av kugjødselkompost, kokosfiber og perlitt. Det blir spennende å se hvordan dette går fremover- det er en lang sesong foran oss (heldigvis).

Det jeg ser av den begrensede erfaringen jeg har så langt er at jeg opplever kokosfibrene gjør jordblandingen luftig og porøs. Det er et stort pluss, men jeg har lest at andre beskriver at kokosfibre kan gjøre jorda kompakt. Om dette er en forskjell i kvalitet på fibrene, eller om kokosfibrene kommer til å synke sammen og bli mer kompakte etterhvert vet jeg ikke. Så det tryggeste er å ha i en god del sand, perlitt eller vermikulitt for å hindre at blandingen blir for kompakt.

Kokosfibrene holder veldig bra på vannet, akkurat som lovet. Jeg synes også kokosfibrene forblir porøse og luftige på en helt annen måte enn torv når den er fuktig, igjen et pluss. Fordi den holder så bra på vannet må jeg vanne mye mindre enn jeg er vant til med andre jordblandinger, og det kan faktisk være en utfordring. Små frøplanter og stiklinger (og georgineknollene jeg forsøker å redde) skal ha det jevnt fuktig, men ikke stå i veldig våt jord, så her må jeg flittig putte fingeren ned i jorda for å kjenne etter før jeg vanner. Selv om jordoverflaten ser tørr ut, er det ofte fuktig nok rundt røttene, så frem til jeg får erfaring er det bare å sjekke, sjekke, sjekke.

Så til ditt spørsmål. Jeg synes oppskriften din på en jordblanding med kokosfiber virker veldig fornuftig:

2 deler kokosfiber
1 del kugjødselkompost
1 del sand
Benmel, eggeskall

Jeg kommer til å bruke en lignende blanding til grønnsakskassa jeg skal ha på verandaen.

Det jeg er litt spent på er om jeg må gjødsle på en annen måte enn jeg er vant til når jeg bruker kokosfiber. Jeg bruker ofte flytende gjødsel når jeg vanner pottene mine, og tenker at jeg kanskje må bruke mindre gjødsel siden kokosfibrene holder bedre på vannet enn torvbaserte blandinger. Når vi vanner ofte vasker vi ut næringsstoffer fra jorda, så da skulle man jo tro at mindre vanning fører til mindre tap av næringsstoffer. Men hvordan dette slår ut vil tiden vise, og det er mulig at dette ikke er merkbart i det hele tatt.

Lykke til- hold meg gjerne oppdater!

Hilsen
Susanne

The post Spør en gartner: Hvordan bruke kokosfiber i jordblandinger? appeared first on Hageniboks.

Spør en gartner: Ønsker meg et lettstelt bed uten ugress

$
0
0

Spørsmål:

Hei,
Vi har en liten hage med et kakestykkebed i et hjørne. Problemet er at jeg har ikke tid eller ork til å vedlikeholde bedet, og det har år etter år blitt overgrodd av diverseSmilende ansikt med smilende øyne. Jeg tenkte jeg kunne fylle hele bedet med dekorstein og sette store potter med blomster oppå de? Eller burde jeg gro gress der og ha potter rett på gresset?. Tror du det vil bli fint?
Hilsen hagetaperSmilende ansikt med smilende øyne

Svar:
Hei,

Takk for spørsmålet! At du kaller deg en hagetaper sier meg at du ikke opplever mye hageglede og mestring i hagen. Det er synd, men jeg tror mange har det sånn. Å ha en hage og drive med planter skal etter min mening være en aktivitet som gir glede og energi, og når det bare blir et ork og et problem er det lurt å finne andre løsninger, sånn som du gjør nå.

Jeg skulle gjerne gitt deg råd om planter som er enkle å få til, og grønne løsninger som ikke krever all verdens innsats. Men nå skal jeg ta deg på ordet og svare konkret på det du spør om:-).

Hvis du vil ha minst mulig arbeid med bedet ville jeg absolutt ikke anlagt gress. For å holde gresset fint kreves det ganske mye arbeid, og setter du potter på gresset dør gresset under pottene.

Jeg synes derimot det høres veldig fint ut med dekorstein med potter oppå, og du vil absolutt kunne få et lettstelt bed på den måten. Men det er et par ting du bør tenke på før du setter i gang.

Sånn som jeg leser spørsmålet ditt er det største problemet at bedet gror igjen av ugress av ulike slag (og minner deg på den kjedelige lukejobben du skulle ha gjort). Det betyr at du mest sannsynlig har både flerårige ugress i bedet, og en jord full av ugressfrø som bare venter på en mulighet til å spire. Om du bare legger dekorstein over dette vil du ikke bli kvitt ugressproblemet. Ugress har jo blitt ugress fordi det har uvanlig stor livskraft (og livsglede?), og et lag med stein blir bare sett på som en morsom utfordring på veien til lyset. Det er klart noe ugress blir liggende under steinene, men med mindre du legger asfalt eller sement (og det mener jeg virkelig ikke at du skal gjøre), vil det ivrige ugresset komme opp og peke nese til deg. Og å luke mellom steiner er enda mer jobb enn å luke åpen jord.

Det finnes imidlertid løsninger, men det krever en liten innsats før du legger steinene på plass. For å holde ugresset i sjakk ville jeg gjort følgende:

1. Fjern alle synlige planter og planterester fra bedet.
2. Grav bort 10-20 cm jord for å lage en «grop» til steinen. Det bør være et godt lag med stein for at markduken (se neste punkt) skal holdes på plass, og pottene ikke skal synke nedover.
3. Legg markduk eller ugressduk. Det må være den svarte typen som ikke slipper gjennom lys, men lar vann renne gjennom. Markduken kan godt ligge dobbelt som ekstra sikring mot ugress, og pass på at alle skjøter har godt overlapp. Duken bør også gå litt opp langs kantene av bedet.
4. Fyll på med dekorstein

Og vips har du et ganske ugressikkert bed. Ganske fordi det ikke skal mye jordsøl til mellom steinene før en spire finner veien. Men uansett er det et bed som krever langt mindre vedlikehold enn det du har i dag.

Mark- eller ugressduk får du kjøpt på hagesentre, planteskoler og mange jernvareforretninger som selger hageutstyr.

Lykke til!

Hilsen
Susanne

The post Spør en gartner: Ønsker meg et lettstelt bed uten ugress appeared first on Hageniboks.

Planter til balkonghagen: Jordbær

$
0
0

Fakta

Norsk navn: Jordbær
Botanisk navn: Fragaria ananassa
Tid for høsting: Ulike sorter modner til ulike tider
Lyskrav:  Blir søtest i full sol
Jord: Ikke kravstor, men ikke for næringsrik
Vann:  Skal ikke tørke
Betydning botanisk navn: Fragaria= latinsk for jordbær, ananassa= med duft av ananas

Få ting minner meg mer om norsk sommer enn solvarmt jordbær rett fra planten. Det fantastiske er at jordbær, i tillegg til å være godt, er enkelt å dyrke, herdige planter som egner seg godt for dyrking i potte.

Men visste du at jordbær slett ikke er bær? Jordbær er oppsvulmede blomsterbunner, der frøene vi ser egentlig er små nøtter som inneholder frøene. Dette har ingen praktisk betydning når vi skal dyrke jordbær, men artig å vite for de av oss som samler på unyttige fakta om planter.

Stell og dyrking i potte

Jordbær kan dyrkes i alle typer potter og kar, men bør få en jorddybde på minst 10 cm. Du kan dyrke plantene én og én i mindre potter, eller flere sammen i potter med større diameter. Du kan for eksempel prøve seks planter i en potte med en diameter på 35 cm.

Bruk god pottejord til jordbærplantene. Plantene skal ikke settes dypere enn at krona står over bakken. Krona ser du på dette bildet:

Krona til en jordbærplante

Jorbærplanta skal ikke dypere ned i jorda enn at krona er over bakken, se pila. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Om du starter med en godt gjødslet jord om våren, vil det vanligvis ikke være nødvendig å gjødsle igjen før det har gått noen uker. Gir du for mye gjødsel vil dette føre til at planten bruker energien på å utvikle bladverket fremfor bær, så bruk organisk gjødsel i ganske moderate mengder.

For å få størst mulig avling den første sommeren, kan det lønne seg å plante jordbærene tidlig om høsten året før. Skal du kjøpe planter er det imidlertid størst utvalg om våren, og det går helt fint å plante da også.

Jordbærplanter er ivrige på å lage utløpere som blir til nye planter. Har du ingen planer om å bruke utløperne til å lage nye planter, bør du fjerne dem så snart du ser dem slik at planten ikke bruker unødvendig energi på å lage dem.

Gå over plantene jevnlig og fjern visne blader og døde og skadede plantedeler. Er det planter som ikke trives bør du bytte dem ut. Jordbær blir lett smittet av gråskimmel, og ved å være flink til å renske plantene og holde dem friske blir sjansene for at bærene dine blir smittet betydeling mindre.

Jordbærplantene liker ikke å tørke. Pass derfor på å holde jorda jevnt fuktig. Fordi røttene ligger rett under jordoverflaten tørker de raskt ut, så her gjelder det å vanne hyppig.

Etter tre, fire år begynner platene å gi mindre avlinger, og det er på tide å bytte dem ut. Enten du dyrker jordbærene rett i bakken eller i potte bør de få ny jord når du setter de nye plantene. Dette er viktig for å unngå smitte som ligger i jorda. Ute i hagen må du finne deg et nytt område å dyrke jordbærene på, men på balkongen holder det å bytte til ny jord i krukker og potter.

Formering

Jordbærplanter er enkle å formere med utløpere. Det eneste du trenger å gjør er å klippe løs utløperne når den nye planten har utviklet røtter. Sett den nye planten i jord, og vips- du har en ny jordbærplante.

Et par ting bør du imidlertid huske på: Utløperen er en klone av morplanten. Det vil si at den deler morplantens genetiske egenskaper. Om morplanten har dårlige egenskaper (dårlig vekst, sure bær, få bær osv) vil utløperplanten ha de samme dårlige egenskapene. Derfor bør du passe på å bare ta utløpere

Overvintring

Jordbær er svært herdige planter. Pass på at røttene ikke blir stående i vann i løpet av vinteren, så vil plantene i de fleste tilfeller klare seg utmerket i potter om vinteren.

The post Planter til balkonghagen: Jordbær appeared first on Hageniboks.

Det vakre i det lille

$
0
0

De siste ukene har det vært kjølig og regnfullt der jeg har oppholdt meg. Det kjølige været setter jeg egentlig pris på fordi det bremser våren en smule. De siste årene har jeg knapt rukket å innse at våren er her før den var over. Når temperaturen går ned dempes alle prosessene i naturen, og jeg har flere uker å glede meg over knopper, lysegrønt bladverk og spenningen jeg finner i spirende frø og overvintrede planter.

Regnet synes jeg derimot har overdrevet tilstedeværelsen. Vel er regn en nødvendig bit i et godt hageliv, men øsende, iskaldt regn i dagevis minsker min lyst til å være ute og studere livet og naturen.

Men når jeg først klarer å dra meg ut, fortrinnsvis i et øyeblikk av opphold, så er luften frisk og plantene fulle av perler av vann. Og da er det bare å sette seg på huk og studere det vakre i det lille.

alchemilla mollis stormarikåpe

Stormarikåpe (Alchemilla mollis). Foto: Susanne Hjertø Wiik

sanguisorba obtusa

Buttblodtopp (Sanguisorba obtusa). Foto: Susanne Hjertø Wiik

forglemmegei Myosotis

Forglemmegei (Myosotis ssp). Foto: Susanne Hjertø Wiik

forglemmegei Myosotis2

Forglemmegei (Myosotis). Foto: Susanne Hjertø Wiik

rhodiola rosea rosenrot

Rosenrot (Rhodiola rosea). Foto: Susanne Hjertø Wiik

akeleie knopp

Akeleie (Aquilegia ssp). Foto: Susanne Hjertø Wiik

pion2

Pion (Paeonia ssp). Foto: Susanne Hjertø Wiik

pion

Pion (Paeonia ssp). Foto: Susanne Hjertø Wiik

akeleie vanndråper2

Akeleie (Aquilegia ssp). Foto: Susanne Hjertø Wiik

akeleie vanndråper

Akeleie (Aquilegia ssp). Foto: Susanne Hjertø Wiik

cordyalis elata x flexuosa

Cordyalis elata x flexuosa. Foto: Susanne Hjertø Wiik

tulipan

Tulipan (Tulipa). Foto: Susanne Hjertø Wiik

tulipa sylvestris villtulipan

Villtulipan (Tulipa sylverstris). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Lathyrus vernus vårerteknapp

Vårerteknapp (Lathyrus vernus). Foto: Susanne Hjertø Wiik

The post Det vakre i det lille appeared first on Hageniboks.

Enkle råd for gjødsling av potter og kar

$
0
0
En kinesisk mann gjør i stand organisk gjødsel til krukkeplantene sine

En kinesisk mann gjør i stand organisk gjødsel til krukkeplantene sine. Foto: Chia ying Yang på Flickr. CC BY-SA.

Når vi dyrker i potter og kar må vi gjødsle mer enn ellers. Plantene er helt prisgitt det vi putter i pottene av næring, og kan ikke strekke røttene for å lete etter næring om det går tomt. Stadig vanning av potter og kar i varmt sommervær gjør også at næringsstoffer vaskes ut, og vi må fylle på med nytt for at plantene skal holde seg friske og i god vekst.

Det begynner med god jord

Allerede når du velger jord til plantene dine legger du grunnlaget for å gi plantene god tilgang til næring i løpet av sesongen. Ved å blande god kvalitetsjord selv, eller kjøpe jord av høy kvalitet, sørger du for at plantene får en god start og jevn tilgang til næringsstoffer over tid. God jord holder bedre på næringsstoffene og frigjør dem for plantene i et fordelaktig tempo.

Hva er god jord?

En god jord til potter og kar skal være porøs, drenere godt, holde på næringsstoffer og vann. For å oppnå dette må vi ha en jord som inneholder organisk materiale som for eksempel hagekompost, kokosfiber eller torv av god kvalitet, mineralsk materiale og riktig balanse av næringsstoffer.

For å lære mer om hva som er en god jord, hva du skal se etter når du skal handle og hvordan du enkelt kan blande din egen miks kan du lese artikkelen Jord til potter og kar.

Hva skal jeg gjødsle med?

Enten du bruker jord du kjøper ferdig i sekker eller om du bruker din egen blanding, må du gi plantene gjødsel i løpet av sesongen. Jeg synes det er veldig greit å bruke langtidsvirkende organisk gjødsel som jeg blander inn allerede ved planting, men  fyller også på med litt mer utover sommeren. Jeg har god erfaring med å bruke flytende gjødsel sammen med vanning.

Organisk gjødsel? Kunstgjødsel?

Når du skal gjødsle plantene dine kan det være kjekt å vite litt om de ulike gjødselstypene som finnes. Om ikke annet gir det deg mulighet til å ta gode valg i en jungel av produkter og begreper.

Les mer om gjødseltypene her

Sånn gjør jeg det

Jeg foretrekker organisk gjødsel fordi dette er næring både til plantene og de jordlevende organismene vi trenger for å ha en sunn jord og fornøyde planter. I tillegg er det det mest miljøvennlige alternativet, og det er ingenting å kimse av om du er glad i planter og hagebruk.

Langtidsvirkende grunngjødsling

Langtidsvirkende gjødsel er en fordel for alle som ikke gidder, ikke husker eller ikke bryr seg nok til å gjødsle krukker og kar gjennom sesongen.

Jeg begynner derfor sesongen med jord av høy kvalitet. Jorda skal da ha et høyt innhold av næringsrikt organisk materiale, for eksempel kugjødsel og benmel. En god hagekompost blandet i jorden vil også ha en langtidsvirkende gjødslingseffekt.

Benmel inneholder relativt mye nitrogen og bra med fosfor, mens kugjødsel bidrar med kalium. Med påfyll av annen næring i løpet av sesongen burde plantene dine bli fornøyde med tingenes tilstand.

Jeg tilsetter også gjerne granulert organisk gjødsel til planter som trenger spesielt mye næring, som enkelte grønnsaker, roser og en del riktblomstrende sommerblomster.

Ulike planter har ulike behov for næring

Hva du skal dyrke vil ha betydning for hva slags gjødsel du ideelt sett bør ha, men ofte fungerer det greit å bruke samme produkt på de fleste plantene. I hagen min har stort sett alle planter fått mer eller mindre den samme dosen gjødsel. Det ville vært enda bedre med gjødsel som var spesielt tilpasset den enkelte plantes behov, men det er ikke alltid det er mulig å sette teori ut i praksis. Jeg har for eksempel ikke en bod jeg kan fylle med spesialgjødsel til alle typer kulturer. Men en viss idé om en plante trenger mye gjødsel eller lite kan være lurt.

En tommelfingerregel er at planter du dyrker for bladenes skyld skal ha mye nitrogen, mens planter du dyrker for blomster, frukt og røtter (mange grønnsaker for eksempel) vil ha mindre nitrogen og mer fosfor.

En god, langsomtvirkende organisk grunngjødsling gir plantene mine en buffer når jeg reiser bort eller glemmer å gjødsle. Det sikrer også et sunt mikroliv i potter og kar.

Jeg  tilsetter også gjerne blodmel ved planting. Blodmel er hurtigvirkende og har et høyt innhold av nitrogen, noe som gir plantene litt ekstra starthjelp.

Flytende gjødsel

Gjennom sesongen tilfører jeg flytende næring når jeg vanner. Det finnes gode flytende, organiske  gjødselstyper. Disse inneholder alt plantene dine trenger, og det er oppgitt på flasken hvordan du skal dosere. Flytende gjødsel er først og fremst hurtigvirkende, men de organiske variantene bidrar også til næring over tid.

I varme perioder der vi må vanne potter og kar hyppig er det ekstra viktig med tilførsel av flytende gjødsel fordi næringsstoffene blir vasket ut av jorden ved vanning.

Hvor mye gjødsel?

Det er ikke lett å gi absolutte råd om hvor ofte man skal gjødsle, i hvilke mengder og med hvor mye av de ulike næringsstoffene. Ulike planter trenger ulike mengder, ulike jordtyper trenger ulike tilsetninger for å virke optimalt og plantetetthet påvirker behovet for næring i jorda.

Mitt beste råd er å følge anvisningen på gjødselen du kjøper, og i tillegg holde et øye med utviklingen til plantene dine. Stopper veksten eller bladene blir misfarget kan det tyde på at du har vært litt for forsiktig med gjødslingen. Eksploderer pottene dine i overdimensjonerte grønne blader og lite blomster tyder det på at du har vært litt for gavmild med nitrogengjødselen.

Men gi ikke opp! Du kommer langt med en flytende gjødsel med et balansert forhold mellom de ulike næringsstoffene.

The post Enkle råd for gjødsling av potter og kar appeared first on Hageniboks.

Viewing all 46 articles
Browse latest View live