Av personlige årsaker har det vært dårlig med nye innlegg den siste uken, og det spørs om det blir litt til og fra en liten stund fremover også. Jeg kommer derfor til å hente frem noen innlegg som har vært publisert tidligere som jeg mener tåler å vises frem, og som sikkert ikke alle har lest heller. Eller om dere er som meg, kanskje lest men like vel som nytt et år senere:-).

Og takk til alle dere som sender inn spørsmål til gartneren. Jeg leser spørsmålene og kommer til å svare straks jeg har mulighet. Og jeg tar gjerne imot flere om noen brenner inne med noe grønt de lurer på.

Straks tilbake,

Susanne

The post Et lite pip fra meg appeared first on Hageniboks.

Å toppe en plante betyr å fjerne den øverste delen av et skudd for å få planten til å utvikle flere skudd. Topping er med andre ord en form for lett beskjæring. Topping kalles også kniping.

Hvorfor toppe?

Enkelte planter har en smal vekst med få skudd om de får utvikle seg i fred. Ønsker vi at plantene skal utvikle flere skudd og dermed bli tettere og mer buskete (forgrenet), kan vi fjerne den ytterste delen av et skudd. Når plantene har utviklet nye skudd kan du gjenta prosessen for å få frem enda flere skudd.

Hvilke planter skal toppes?

Ulike planter har ulik vekstform; noen har en naturlig buske vekst, mens andre vokser rett opp med bare ett dominerende skudd. Utover det er det egentlig smak og behag som avgjør om du topper en plante eller ikke. Jeg topper alltid erteblomstene mine, pelargonier og de fleste urteplantene. På den måten får jeg flere blomster og flere aromatiske blader å høste.

Når skal en plante toppes?

Planter bruker tid og energi på å utvikle skudd og blad. Venter du for lenge med å toppe en plante har den derfor brukt unødvendig mye energi på vekst som det ikke blir noe av. I tillegg mister du da verdifull tid i en alt for kort vekstsesong som vi har i Norge.

Det ideelle tidspunktet å toppe en plante er når den har utviklet 3-4 varige bladpar. (I stuss over hva varige blader betyr- svaret finner du i artikkelen Så et lite frø) Ønsker du enda flere skudd kan du toppe de nye skuddene når de i sin tur har utvikler 2-3 bladpar.

Topping i praksis

Å toppe en plante er veldig enkelt og fort gjort. Topping kalles også kniping fordi det er rett og slett det du gjør- bruk bruk tommel og pekefinger til å knipe av deler av skuddet til planten du skal toppe. Du skal knipe rett over et varig bladpar, og du bør alltid la det være igjen 2-3 varige bladpar. Kniper du bort så det blir veldig få blader igjen struper du fotosyntesen, og planten bruker mye lenger tid på å komme seg og utvikle nye skudd.

Plantefysiologi og fotosyntesen

For å ta gode valg om hvordan du behandler plantene dine kan det være nyttig å skjønne litt plantefysiologi og planten livsprosesser.

Les mer om det i Plantenes ABC

Ulemper

Når du topper plantene dine, setter du veksten tilbake for en periode og utsetter blomstring. Det er derfor en avveining hvor mange ganger du vil toppe plantene.

Hva skjer i planten når vi topper?

Fenomenet med at planter utvikler et skudd som vokser raskere og utvikler seg kraftigere enn alle andre skudd kalles apikal dominans. Vekstpunktet i det dominante skuddet produserer hormonet auxin som det sender nedover i planten til de andre skuddene. Auxinet hindrer at de bryter nye sideskudd, og hemmer veksten på mindre, ikke-dominante skudd. Fjerner vi toppskuddet bryter vi den apikale dominansen (det produserer ikke lenger auxin), og sideskudd og ikke-dominante skudd får mulighet til å utvikle seg.

The post Topping av planter appeared first on Hageniboks.

Øspøs er bra for det grønne. Foto: Lindsey Turner på Flickr. CC BY-SA.

Ferien er gjerne lagt til den varmeste delen av sommeren, akkurat da plantene dine vanligvis trenger mest vann. Det finnes en rekke remedier å få kjøpt som lover å hjelpe deg mens du er borte. Jeg vil bare fortelle deg hva jeg gjør, og hvilke andre alternativer du kan prøve med enkle midler du allerede har i hjemmet.

Vanning hos meg

Jeg har ingen trylleformel som redder pottene mine gjennom sommeren når jeg er borte. Jeg følger først og fremst rådene jeg har gitt i denne artikkelen; unngår for små potter og potter laget av porøst materiale, bruker god jord og gir pottene ly.

Når jeg skal reise flytter jeg de pottene jeg klarer å flytte til et skyggefullt sted hvor regn kan nå dem. Blir de stående under tak eller under et tre mister de muligheten til å fange litt regnvann.

Pottene blir satt på fat, og vannes grundig. Jeg drar på ferie og krysser fingrene.

Så enkelt har jeg gjort det de siste årene, og det har fungert utmerket. Imidlertid har det vært ganske kjølige og våte somre, så hadde det slått til med kraftig sommerhete hadde nok ikke resultatet vært like bra.

4 andre metoder du kan prøve

1. Det tryggeste er selvsagt å få noen til å vanne for deg mens du er borte. Det beste er selvsagt om du har noen i nærheten du kan bytte tjenester med som har et minimum av kunnskap om stell av planter.

2. Du kan bruke plastflasker som vannreservoar som langsomt slipper ut vann. Her er to enkle metoder:

– Ta en plastflaske og lag små hull (laget med en nål, tykkere enn knappenål, tynnere enn stoppenål) i halsen. Fyll flasken med vann, skru på korken og sett tuten godt ned i jorda. Sørg for at flasken får støtte så den holder seg stående. Flasken skal gradvis slippe vannet så jorden rundt planten holder seg fuktig.

eller

– Ta en plastflaske og skjær av bunnen. Ta av korken og dekk tuten med et par lag med gasbind som du fester med en strikk. Sett tuten godt ned i jorda. Fyll flasken med vann dagen før du skal dra, og fyll flasken opp igjen når du skal dra.

Ulempen med begge deler er at du risikerer at vannet enten renner ut for raskt eller ikke renner ut i det hele tatt. Men får du til å lage passe åpning for vannet virker metoden upåklagelig for en periode.

3. Du kan ta en plastdunk og lage et lite hull i det ene hjørnet. Fyll dunken med vann og heng den over en potte slik at vannet drypper langsomt ut og vanner plantene dine.

4. Du kan lage ditt eget automatiske vanningssystem ved hjelp av tau/garn/hyssing og en passe stor beholder til vann. Fyll beholderen med vann og sett den ved siden av potta som skal vannes. Før den ene enden av tråden godt ned i vannbeholderen og dytt den andre enden av tråden ned i jorda i nærheten av stammen på planten din. Kapillærkreftene vil føre vannet fra vannbeholderen og over til potta.

Tauet/garnet/hyssingen må være av et materiale som suger til seg vann, som for eksempel bomull. Gjør en test før du reiser om du vil forsøke å bruke noe annet. Hyssing kan være et godt valg, og for å øke mengden vann som føres over kan du flette tre tråder sammen.

The post Vanning når du er på ferie appeared first on Hageniboks.

Pallekarmer egner seg ypperlig for å lage opphøyde bed. Her fra skolehagen Geitmyra i Oslo. Foto: Susanne Hjertø Wiik

De siste årene har det blitt stadig mer populært å dyrke i opphøyde bed. Og det er det mange gode grunner til! Spesielt nyttig er det for oss som ikke har en stor hage å ta av, men alle kan med fordel dyrke i opphøyde bed.

1. Dyrk hvor som helst!

Et opphøyd bed kan i prinsippet anlegges hvor som helst. Det betyr at alle som har tilgang til en uteplass har mulighet til å lage et bed ypperlig til dyrking av både grønnsaker, urter og blomster. Dette er nyttig om uteplassen er dekket av for eksempel grus eller heller, eller jorda av en eller annen grunn ikke er egnet til å dyrke i.

Jeg har sett opphøyde bed anlagt på asfalt, men det kan by på problemer om grunnen under bedet ikke slipper vann igjennom. Tenk på hvor vannet fra bedet skal gjøre av seg etter vanning (vil alltid være vann som renner ut), og om vannet vil ødelegge underlaget før du anlegger bedet.

En annen utfordring er også knyttet til vann. Det vil være konstant fuktig under bedet, og ikke alle underlag tåler konstant fukt. Et godt eksempel er treverk som rask vil få skader og bli misfarget av konstant fukt. En løsning kan være å plassere bedet oppå noe som gir lufting under.

Opphøyde bed på et tak. Foto: La citta vita på Flickr

2. Lag perfekte forhold for plantene du helst vil dyrke

Når du dyrker i opphøyde bed har du den luksusen at du i stor grad kan bestemme vekstforholdene til plantene dine. Du kan fylle bedene med jord av en bestemt type for å gi planter med spesielle behov akkurat det de trenger; sandjord, surjord, grus eller rett og slett feit og porøs jord av beste kvalitet.

Den som har forsøkt å dyrke gulrøtter i leirjord vil sette pris på nye muligheter i et opphøyd bed:

Gulrøtter liker ikke å møte motstand når rota skal vokse nedover. Har du tung leirjord kan resultatet bli som dette. Foto: Susanne Hjertø Wiik

3. Gi plantene en tjuvstart om våren

Opphøyde bed varmes raskere opp om våren, så har du en kort vekstsesong eller lyst på en tidlig avling, er opphøyde bed ypperlige. Spesielt kan det være en løsning for deg som har tung leirjord som bruker lang tid på å varmes opp om våren.

4. Spar ryggen når du jobber i bedet

Det kan være ganske tungt for rygg og nakke å jobb nede på bakkenivå. Et opphøyd bed kan bygges opp til en høyde som gjør at alle kan klare å gjøre hagearbeid.

Et bed i god arbeidshøyde er genialt. Her fra en takhage i San fransisco. Foto: Egan Snow på Flickr

5. Steng aggressivt ugress ute

Alle som har hatt en jordflekk å dyrke på vet at det alltid er ugress å luke. Det går stort sett greit når det dreier seg om ettårig ugress, men har flerårig rotugress (som for eksempel skvallerkål, mynter og kveke) først fått overtaket, kan det nesten være umulig å holde det i sjakk. Løsningen vil da ofte være å dekke jorda med et mørkt, ugjennomtrengelig dekke, i et par år (eller helst mer) for å forsøke å knekke ugresset ved hjelp av mangel på lys. I mellomtiden kan du fortsette å dyrke på plassen i opphøyde med satt på toppen av det mørke dekket.

6. Mer grønnsaker på liten plass

Når vi dyrker i opphøyde bed kan vi dyrke flere grønnsaker pr kvadratmeter enn vi ville ha gjort i en tradisjonell grønnsakshage. Vi trenger ikke å overholde vanlig radavstand fordi vi kan nå hele bedet for luking og høsting  uten å måtte tråkke mellom plantene. I tillegg har vi full kontroll på næringstilgang, vann og jordkvalitet, noe som er viktig om vi skal dyrke intensivt.

Hvor tett du skal dyrke plantene er en avveining. Du trenger ikke ta hensyn til radavstand oppgitt på frøpakkene, men dyrker du for tett kan det ha flere uheldig konsekvenser. Store planter kan skygge for (og fortrenge) mindre planter. Plantene konkurrerer om næring og vann, og for stor konkurranse kan føre til svekkelse av alle plantene. I tillegg er det en fordel med luft mellom plantene for å hindre for gode forhold for sopp, råte og sykdommer. Jeg har ingen fasit på hvor mye du kan dyrke pr kvadratmeter (jeg har vanligvis problemer med å begrense meg). Uansett hva du velger er det viktig å gjøre ditt for at plantene dine får det de trenger; god jord, næring og vann.

Grønnsaker dyrket i pallekarm. Foto: John Lord på Flickr

Og opphøyde bed er ikke bare for små privathager – her er en hel fellesskapshage (community garden) som er laget av opphøyde bed. Frodig!

Ingenting å si på frodigheten i de opphøyde bedene i denne fellesskapshagen (community garden) i Alice street community garden. Foto: Sergio Ruiz på Flickr

The post 6 gode grunner til å dyrke i opphøyde bed appeared first on Hageniboks.

Alle planter strutter og løper i vei om våren, ikke bare de vi vil ha i hagen, men også deres onde tvillinger. Jeg snakker selvfølgelig om ugress, og i dag er det skvallerkål vi skal se på.

Bladverket til skvallerkålen når den nettopp har tittet opp fra jorda. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Skvallerkål en plante som har mye som taler til dens fordel. Den er vakker, frodig, krever lite stell og er til og med spiselig. Hadde det ikke vært for et litt for velutviklet rotsystem med litt for god evne til å produsere nye planter ville den vært en ypperlig prydplante.

Men skvallerkålen er for frodig og for villig til å slippes fritt løs i hagen. Den har tykke, hvite røtter som har evnen til å produsere nye planter fra såkalte adventivknopper.

Her ser vi adventivknopper, nye skudd, som vokser fra rota til en skavallerkål. Hver av disse skuddene kan bli nye planter. Det er dette som gjør at skvallekål sprer seg så raskt som den gjør, og er så vanskelig å bli kvitt om den først har etablert seg. Ligger en liten rotbit igjen etter luking bli det straks nye planter. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Det er betyr at om du forsøker å luke eller grave bort skvallerkålen vil selv den minste rotbit som ligger igjen i jorda skyte nye skudd og danne en ny plante. I tillegg er den flerårig, så selv ikke vinteren gir oss mulighet til blanke ark om våren. Eneste trøsten er at planten ikke rekker å sette spiredyktige frø i løpet av en norsk sommer.

Roten av problemet

Det er en ganske tilfredsstillende følelse å dra lange skvallerkålrøtter opp av bakken. Uheldigvis er røttene sprø og brekker lett. I tillegg går røttene langt ned, så skal du fjerne alle røtter må du belage deg på å finsikte jorda helt ned til en dybde på minst en halv meter (mange steder nevnes det at røttene kan krype helt ned mot en meter).

Tykke, hvite, sprø røtter klare til å lage nye planter. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Røttene vikler seg inn i røttene til andre planter, og er da helt umulig å dra opp av bakken. På den måten blir den nesten helt umulig å bli kvitt om du for eksempel får den i et bed med stauder.

Hvordan bli kvitt skvallerkål

Bytte jord

Om du vil gå dratsisk til verks er en mulighet å bytte ut jorden der du er plaget med skvallerkål. Det holder ikke å bare grave bort det øverste jordlaget. Du må langt ned. Jorda du graver bort må kjøres bort til et hageavfallsdeponi så du ikke bare flytter problemet. Sørg også for å kjøpe garantert ugressfri kvalitetsjord når du skal fylle på ny.

Dekke bakken

Ved å dekke bakken der skvallerkålen vokser vil den etterhvert dø av mangel på energi fra solen. Dette er ikke gjort på én sesong, så det gjelder å ha tålmodighet om du velger denne metoden.

Formålet med å dekke bakken er å hindre at sollyset når plantene. Akkurat hvilket materiale du velger å dekke med er egentlig ikke så nøye bare det stenger alt lys ut. Jeg har brukt pressening, svarte søppelsekker, avispapir og gamle tepper. Ikke vakkert, men funksjonelt.

Husk at det ikke bare er skvallerkålen som dør på denne måten. Har du andre planter i feltet må du finne et nytt hjem for dem til jorden er klar til å ta i bruk igjen

Evig luking

Du kommer ikke unna luking når du vil bli kvitt ugress i hagen. Jeg liker faktisk å luke, og går meg stadig små turer der jeg plukker med meg det jeg ser dukker opp på feil plass. Er det mye å ta av liker jeg å sette meg ned og gå systematisk til verks. Det fine er at resultatet er synlig og øyeblikkelig.

Brakke jord med plantevernmidler

Det virker som en enkel løsning å sprøyte skvallerkålen for å bli kvitt den. Før du gjør dette valget synes jeg du skal sette deg godt inn i hva det plantevernmidlet du har tenkt å bruke faktisk gjør, og informere deg selv om mulige skadevirkninger. Det finnes ingen plantevernmidler som ikke er skadelig for noe eller noen. Ønsker du en økologisk hage hører ikke konvensjonelle plantevernmidler som metode for utryddig av ugress hjemme. Men i visse situasjoner kan det være et fornuftig valg om du sørger for å bruke midlene på den måten de er ment å brukes.

Naboproblemet

Skvallerkål kjenner ikke tomtegrenser. Det hjelper lite at du forsøker å kvitte deg med skvallerkålen på din side av hekken om naboen lar den vokse fritt. Det kan derfor være lurt å snakke med naboen(e) og se om dere kanskje kan gjøre felles front mot ugresset. Du kan ikke pålegge andre å luke i sin hage, men du kan jo holde din sti ren og passe på at din skvallerkål ikke rømmer til naboen.

Sånn gjør jeg det

Min løsning har vært å innse at jeg aldri vil bli kvitt skvallerkålen helt. Målet mitt er å holde den noenlunde i sjakk slik at den verken kveler andre planter eller tar over nye deler av hagen.

Første forsøker jeg å bekjempe den så godt jeg kan ved å grave opp røtter så godt jeg kan. Dette betyr også å ta opp flerårige planter og spyle røttene helt rene for jord slik at jeg ser at det ikke gjemmer seg skvallerkålrøtte noe sted.

skvallerkålen infilterer røttene til andre planter og konkurrerer om vann og næring. Her er det en stakkars ripsbusk som er plager. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Så dekker jeg jorda så nye skudd ikke får lys. Uten lys får ikke planten energi, og vil etterhvert bli så svekket at den dør. Skvallerkål virker nesten som den har uendelige energireserver i røttene, men om du beholder jorddekkingen i flere sesonger vil selv denne planten svekkes.

Det er ikke vakkert, men jeg synes det er fint å gi de gamle teppene en siste oppgave før det er slutt. Under ligger skvallerkålen og roper på hjelp. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Skvallerkålen gir seg ikke uten kamp. Her har den vært dekket i fire uker. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Etter at jeg har fjernet jorddekket luker, luker og luker jeg. Når det dukker opp nye skudd forsøker jeg å fjerne dem umiddelbart. Jo lenger de får lov til å stå, jo mer energi og livskraft samler planten.

På denne (ganske arbeidsintensive) måten har jeg holdt skvallerkålen noenlunde i sjakk. Altså ikke rensket den ut av hagen, men fått mengden ned til et nivå både jeg og plantene mine kan leve med.

Med bare så du er advart- det nytter ikke å skulke lukingen. Bare en slapp sommer gjør at du raskt er tilbake til der du startet med mer skallerkål enn favorittplanter i hagen.

Til slutt en liten oppfordring (og/eller trøst): Ikke gå for det perfekte og sterile. Hadde jeg fått velge hadde jeg hatt en hage uten skvallerkål. Men når jeg nå har den, så bruker jeg veldig liten tid på å irritere meg over den. Den gjør liten skade så lenge jeg holder den i sjakk, og da er det jo bare å brette opp ermene og røske opp når jeg ser det titter opp.

Enn du? Har du en erfaring du vil dele, eller noe du lurer på? Legg gjerne igjen en kommentar.

The post Stopp skvallerkål fra å ta over hagen appeared first on Hageniboks.

Jeg har mottatt flere spørsmål om flytting av planter som vokser i hagen. For eksempel lurer Grethe på om hun kan flytte en syv år gammel syrin, mens Margot lurer på når på året det er best å flytte en barlind. Jeg slår spørsmålene deres sammen fordi svaret på spørsmålene deres har et felles tema: flytting av planter. Hovedprinsippene når man skal flytte en plante er de samme uavhengig av plantetype, så her føler jeg at jeg kan slå to fluer i en smekk.

Det er fullt mulig å flytte de fleste planter i hagen. Har du riktig utstyr og litt kunnskap om hva slag røtter den planten du skal flytte har, så er det egentlig bare å sette gang. Men tar du visse hensyn har du en langt større sjanse for suksess.

Tidspunkt- når er det best å flytte planter

Det korte svaret er at du kan flytte en plante når som helst så lenge ikke jorda er frossen. Men for å gi plantene et best mulig utgangspunkt til å etablere seg på nytt er det lurt å bruke tidlig vår og høst til å flytte plantene.

Tidlig om våren er plantene fortsatt delvis i dvale, og har ikke et fullt bladverk som krever røtter i full vigør for ikke å visne. Om høsten forbereder plantene seg på å gå i dvale og veksten har stagnert. I begge tilfellene vil beskjæring av røttene og ny vekstplass være mindre stressende for planten enn når den er i full vekst midt på sommeren.

Et annet hensyn du kan ta er om planten du skal flytte er blomstringstidspunkt. En vårblomstrende plante bør flyttes om høsten så du kan nyte blomstringen først, mens en høstblomstrende plante bør flyttes om våren så den rekker å samle krefter (utvikle nye røtter) før den skal blomstre samme høst.

Planlegging av planteflytting

Det er ikke all verdens forberedelser du trenger å gjøre før du flytter en plante, men du bør finne ut hva slags rotssytem den har. Målet når vi skal flytte en plante er å ta vare på mest mulig av rota når vi graver opp planten. Litt beskjæring av røttene tåler de fleste planter, men skader du for store deler av rotsystemet vil det ta lang tid før planten kommer seg til hektene igjen, om den i det hele tatt gjør det.

For å kunne ta vare på røttene må du derfor vite hva som venter deg under bakken; noen planter har forgrenede røtter som mest brer seg horisontalt utover i det øverste jordlager, andre har forgrenede røtter som strekker seg nedover i jorda, mens andre igjen har pælerøtter hvor det er en tykk hovedrot som går loddrett ned i bakken. I tillegg er selvsagt rotstørrelsen avhengig av alder på planten som skal flyttes.

Forberedelser i hagen

For å stresse planten minst mulig er det viktig å få den fort over i det nye plantehullet så ikke røttene blir liggende og tørke. Det er derfor lurt å grave det nye plantehullet først. Du bør grave et generøst plantehull, og heller fylle på med jord når planten er klar for å settes ned om det er for stort. Planten skal alltid står like dypt som den gjorde på sin forrige vokseplass.

Er det tørt i bakken bør du vanne godt før du setter ned planten. Jeg pleier å fylle plantehullet helt med vann, for så å la det synke i fred og ro.

Flytteting av barlind og syrin

Jeg tror det skal gå utmerket å flytte både barlind og syrin. Jeg vet ikke hvilken størrelse det er på barlinden det er snakk om, men rotsystemet til en syv år gammel syrin kan være omfattende. Jeg tror derfor at syrinen blir den største utfordringen, rett og slett på grunn av at det vil være en ganske omfattende gravejobb å få opp røttene. På den andre siden er syrin er svært villig plante som tåler det meste, så om røttene blir for omfattende å flytte, vil den med stor sannsynlighet klare seg helt fint om rota må beskjæres en god del.

The post Spør en gartner: Kan jeg flytte planten min? appeared first on Hageniboks.

Herdig av tomatplanter utendørs. Det er lurt å la plantene stå i kasser så det er enkelt å flytte dem ut og inn. Foto: nociveglia på flickr. CC BY 2.0

Å gjøre planter klare for livet utendørs

Planter som vokser opp innendørs står i et beskyttet klima. Det er ikke vind, temperaturen er gjerne ganske jevn og lyset innendørs kan ikke måle seg i styrke med direkte sollys. Når plantene skal flytte utendørs, enten det er i bed eller i krukker og kar, må vi derfor herde plantene først.

Herding av planter betyr å gradvis tilvenne dem klimaet utendørs. Min erfaring at det er lett å ta livet av planter i denne prosessen, enten fordi man glemmer å ta inn planten om kvelden, eller de blir stående i steikende sol eller isnende vind før de er klare for det. Bruk derfor den tiden det tar, og gjør det du kan for å verne plantene mot det mest ekstreme været.

Plantene tåler raskt mer, og blir kraftigere og grønnere av å få leve livet ute i perioder.

Herding skritt for skritt

Herdingsprosessen er enkel, men tar tid. Start gjerne minst ti dager før plantene skal få sin faste plass utendørs. Er det fine dager men for kalde netter kan du godt la plantene leve en ut-og-inn-tilværelse i en enda lenger periode.

Dag 1-3
La plantene stå i skyggen utendørs et par- tre timer, ta dem så inn. Beskytt plantene mot vind.

Dag 4-5
Antall timer utendørs i skyggen økes gradvis til hele dagen i skyggen, før de tas inn før kvelden. Litt vind er OK om den ikke er veldig kald.

Dag 6-8
La plantene stå utendørs på dagtid, og flytt dem gradvis ut i sol. Begynn med et par timer, for så å gradvis øke.

Dag 8-10
Sett plantene ut på solrik plass om morgenen, men ta dem inn om kvelden. Dette kan du fortsette med helt til du er sikker på at forholdene utendørs er gode nok til å gi planten sin endelige plass.

Dette er ikke absolutte grenser, men et opplegg jeg har brukt. Har du ikke en skyggefull plass du kan starte på, eller kanskje ikke mulighet til å ta plantene inn etter få timer, anbefaler jeg deg å bruke en agrylduk over plantene den første tiden. Den beskytter mot sol og vind, og gir plantene ett bedre mikroklima frem til de er herdige nok til å klare seg på egenhånd.

The post Herding av planter appeared first on Hageniboks.

The post Spør en gartner: Når kan jeg så frøene mine innendørs? appeared first on Hageniboks.

For et års tid siden oppdaget jeg at det endelig var et torvfritt alternativ til pottejord i salg i norske butikker. Produktet jeg fant var laget av kokosfiber, og ble solgt i hendige blokker som bare tilsettes vann før det er klart til bruk.

Les om torvfri pottejord og mine erfaringer ifjor:
Er torv et godt miljøvalg?
Endelig torvfri pottejord i salg
Hvordan bruke kokosfiber i jordblandinger

En av fjorårets prosjekter var å teste torvfri jord laget av kokosfiber. Jeg har klødd i fingrene etter å få tak i kokosfiber til dyrkning i flere år, og endelig er det å få tak i i Norge. Så nå ble potter og kasser fylt og ulike typer planter ble plantet.

Jeg hadde lest mange lovord om kokosfibrenes gode egenskaper som dyrkningsmedium før jeg satt i gang. Fibrene skal holde godt på vann, ha en perfekt pH (for de fleste planter), ha god struktur og være sterilt og uten ugressfrø. I tillegg skal fibrene brytes svært langsom ned, slik at de kan brukes flere ganger før de mister egenskapene sine (i motsetning til torv som forsvinner og faller sammen ganske raskt).

Kokosfiber: mine erfaringer etter én sesong

Kort oppsummert har jeg veldig gode erfaringer med kokosfiber som pottejord. Jeg prøvde både å dyrke i ren kokosfiber, og i en blanding av tradisjonell pottejord og kokosfiber. Jeg kan ikke si at jeg så noen tydelig forskjell på plantene i de ulike blandingene. Jeg prøvde også ulike typer planter, og georginer, gulerøtter,  urter og hosta og alle kom gjennom sesongen uten noen tegn til problemer.

Fjoråret bød ikke på ideelle dyrkningsforhold med store nedbørsmengder og kjølig luft i lange perioder, så jeg kan ikke si at plantene struttet. Men det er jeg helt overbevist om at de ikke hadde gjort uansett hvilken jord jeg hadde tilbudt røttene. Derimot vil jeg si at forholdene tatt i betraktning har jeg lite negativt å si om kokosfiberen. Jeg så ingen tegn til mangler, dårlig drenering eller pakking av jorda som ble nevnt som mulige utfordringer.

Etter frosten gikk har jeg ryddet og luket i potter og kasser, og ser ingen tegn til at kokosfibrene har sunket særlig sammen og blitt kompakt. Derimot virker jorda i pottene frisk og forholdsvis løs, og jeg har tenkt å bruke de samme kokosfibrene om igjen denne sesongen. Selvsagt med tilskudd av gjødsel og påfyll av kokosfiber der det trengs.  Og det må jo kunne sies å være både miljøvennlig og arbeidsbesparende. Og om det er en god idé i tillegg vil jo denne sesongen vise.

Positive erfaringer sesong 1:

• Veier lite og er derfor enkelt å frakte hjem
• Kan brukes om igjen
• Har luftig struktur
• Holder godt på vannet
• Ingen tegn til ugress i blandingen

Negative erfaringer sesong 1:

• Egentlig ikke negativt, men man må være påpasselig med gjødsling allerede fra starten fordi blandingen inneholder lite næring

The post Torvfri jord ett år senere: mine erfaringer appeared first on Hageniboks.

Å prikle er ingen heksekunst, men det kan virke litt brutalt når man skal flytte bittesmå planter over i ny potte. Jeg har beskrevet prosessen i denne artikkelen, men tenkte jeg skulle gi deg en steg for steg anvisning i bilder. Jeg har forsøkt å vise alt i detalj, men er det noe som er uklart er det bare å spørre.

Steg 1. Plantene

Småplanter av kjempeverbena (Verbena bonariensis) mer enn klare for prikling. Her er det åpenbart alt for trangt om plassen. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Jeg sådde kjempeverbena for lenge siden, og har somlet med å komme i gang med prikling. Ikke lurt, men nå må jeg bare gjøre det beste ut av det. Plantene skal ideelt sett prikles straks de er store nok til å håndteres. For de fleste er dette når de har utviklet et par med varige blader.

Steg 2. Gjør pottene klare

Når plantene prikles skal de få hver sin potte å vokse i. Her bruker jeg plastbeger som jeg har laget hull i bunnen i. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Det er ikke viktig hva slags potter du bruker de har hull i bunnen. De bør heller ikke være for store. Disse drikkebegerne er perfekte for mine kjempeverbenaplanter.

Bruk god, porøs jord som er fuktig men ikke dryppene våt.

Steg 3. Lag en plantegrop

Lag er stor grop i jorda så røttene faller lett på plass når du prikler. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Lag en romslig grop til røttene til plantene slik at de lett faller på plass. Ideelt sett skal du ikke presse røttene ned i jorda fordi dette kan skade dem.

Steg 4. Få klumpen med planter ut av potten de vokser i

Plantene må ut av boksen uten å bli skadet når de skal prikles. Ikke dra i plantene! Foto: Susanne Hjertø Wiik

Du må aldri dra i plantene for å få dem ut av potten de vokser i. Gjør du det risikerer du å skade dem. Det beste er å la dem falle mykt ned i hånden din ved hjelp av et trykk må bunnen av potten. Du kan også grave dem forsiktig ut med en skje eller en priklepinne.

Steg 5. Finn ut hvor de beste plantene er

Jorda er gjennomgrodd av hvite små røtter, og når vi prikler må vi klare å skille røttene fra hverandre. Det er det som gjør prikling litt skummelt. Foto: Susanne Hjertø Wiik

I en stor klump med planter som jeg har her kan jeg velge og vrake blant plantene siden jeg bare har plass til en brøkdel av de som har spirt. Jeg ser etter planter som har kraftige blader og stengel, samtidig som de har vokst på en kompakt måte. Lange tynne planter har dårlige odds for å utvikle seg til sunne, frodige planter.

Steg 6. Del rotklumpen

Når du prikler må du dele jordklumpen for å få tak i småplantene. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Det er nå det begynner å virke brutalt: ta tak i jordklumpen og del den i mindre biter med hendene. Det er ikke til å unngå at røtter blir skadet, men målet er å finne frodige planter som har klart å beholde mest mulig av røttene sine.

Steg 7. Dra løs planter

Velg deg ut en plante du vil ta vare på når du prikler, og dra den forsiktig løs fra de andre plantene. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Når du nærmer deg planten du har tenkt å beholde er det viktig å være mer forsiktig. Røttene til de ulike plantene har grodd sammen, og målet er å få løs planten du skal prikle uten å skade røttene for mye. Forsøk å dra løs plantene som skal bort mens du holde forsiktig i planten du skal beholde. Ikke ta hardt i røttene.

Steg 8. Sjekk om planten har klart seg godt nok

Det er viktig å ta vare på så mye av rotsystemet som mulig når du prikler planter. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Når du har fått løs planten du ønsker å prikle, er det viktig å sjekke at den seg hel og uskadet ut. Er stengelen skadet vil det ikke være verdt det å prikle den, det samme om mange blader har blitt skadet. På bildet ser vi at rotklumpet ser ut til å ha klart seg, og det er ingen grunn til å fjerne jorden om den ikke detter av av seg selv.

Steg 9. Håndter planten med varsomhet

Holde plantene i bladene når du håndterer dem under prikling. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Når du skal håndtere planten løfter du den forsiktig etter et blad.

Steg 10. Slipp rota ned i plantehullet

Slipp planterøttene ned i plantehullet når du prikler. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Steg 11. Trykk til jorda

Trykk til rundt røttene når planten er priklet over i en potte. Foto: Susanne Hjertø Wiik

For at planten raskt skal komme i vekst etter prikling er det viktig at røttene får god kontakt med jorda rundt seg. Du må derfor trykke jorda til rundt røttene, men målet er selvsagt ikke å knuse røttene.

Ferdig!

Ferdig priklet frøplante. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Der har planten fått sitt nye hjem. Du må regne med at planten vil sture litt en stund etter prikling. Prikling er en påkjenning for planten uansett hvor forsikte vi prøver å være. Men er planten ellers sunn og frisk vil den forhåpentligvis komme sterkere tilbake.

The post Prikling: Steg for steg i bilder appeared first on Hageniboks.

Hei Sissel,

Takk for spørsmålet! Jeg benytter anledningen til å snakke litt generelt om det å sette ut planter om våren, men begynner med deg og din lavendel.

Jeg går ut fra at det er ekte lavendel (Lavandula angustifolia) du har fått deg, og ikke det vi kaller sommerfugllavendel (Lavandula stoechas)?

Ekte lavendel (Lavandula angustifolia). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Sommerfugllavendel (Lavandula stoechas). Eksempel fra flicker: Foto: Ernest McGray, Jr. på Flickr.CC BY-SA.

En av de viktige forskjellene mellom disse to er at ekte lavendel tåler mye mer kulde enn sin mer varmekjære kusine. Mens sommerfugllavendel må overvintres frostfritt, kan ekte lavendel overvintre utendørs mange steder i Norge. Er det en ekte lavendel i god kvalitet du har kan den fint settes ut når de aller kaldeste frostnettene er en saga blott om våren (når dette er varierer mye i Norge). Men det er et par ting å ta hensyn til når vi setter ut planter om våren.

3 tips når du skal sette ut planter om våren

1.Kjøp kvalitet

Selv om en planteart i teorien er herdig der du bor, vil den ikke overleve kalde netter og tøft vær om den ikke er dyrket med mål om at den skal overleve utendørs under sånne forhold. Dette høres kanskje rart ut, men det er en forskjell på å dyrke frem krydderurter og sommerblomster som bare skal overleve noen uker under gode forhold hos den som kjøper dem, og det å dyrke frem flerårige planter som skal tåle vekslende vær og lokalt klima. Et godt eksempel som sikkert alle kjenner igjen er urtene du kjøper i potter på matbutikken. De ser frodige ut og smaker godt, men det er ikke lett å holde dem i live over lengre perioder uten iherdig innsats. Dette til tross for at mange av dem egentlige er herdige og tøffe planter som tåler mye, som for eksempel oregano (Origanum vulgare) og timian (Thymus vulgaris).  Vil du ha herdige og livskraftige planter som varer hele sesongen, og gjerne flere sesonger om de er flerårige, må du derfor kjøpe kvalitet. Kvalitetsplantene koster gjerne litt mer fordi det tar lenger tid å dyrke dem frem til salg, men om du ser på den gleden du har av planten over tid er det lønnsomt i lengden å gå for plantene som vil overleve og trives.

Når det gjelder lavendel er det veldig vanlig å komme over tilsynelatende frodige planter i potter på hagesentrene tidlig om våren. Dette er planter som er drevet frem innendørs (altså i et varmere klima med kunstig belysning) for at de skal se fristende ut for oss som er ute og handler. En lavendel som ikke er drevet frem på denne måten ser i april mer ut som en samling tørre greiner, muligens med antydning til små grønne skudd på de tørre kvastene. Dette er planter som følger norske sesonger, og som vi ha mye større mulighet for overlevelse over tid. Så om jeg skulle velge hadde jeg tatt den tørre kvasten, til tross for at de ser puslete og triste ut akkurat nå.

2. Husk å herde plantene

Når en plante skal gå fra et beskyttet liv innendørs til den tøffe virkeligheten utendørs må den herdes. Det vil si at planten gradvis tilvennes sol, vind og temperatursvingninger. Hopper vi over dette er sjansene store for at plantene rett og slett dør, eller i beste fall blir kraftig svekket. Jeg har skrevet om hvordan du herder planter her.

3. Vær tålmodig

Verandaen og hagen ser heller stusslig ut når snøen har gått, og det klør i fingrene etter å komme i gang med haging og planting. I tillegg blir dagene lengre, og vi kjenner sola tar når vi er ute. Mange av oss har også vinduskarmene fulle av små (og ikke fullt så små) planter som begynner å få behov for mer jord rundt røttene. Da er det svært fristende å begynne å sette ut planter som strengt tatt hadde hatt det best innendørs noen uker til.

Jeg har latt meg rive med sesong etter sesong og satt ut planter jeg egentlig visste at burde ha husarrest. En sjelden gang har det gått greit, men svært ofte har det endt i brå men ikke spesielt uventet død. Så mitt råd, som jeg virkelig må anstrenge meg for å høre på selv, er å vente til du er helt sikker på at vinteren har gitt seg- også om natta. En uke med behagelig temperatur og deilige ettermiddager i solveggen er dessverre ingen garanti for at sommeren er rett rundt hjørnet.

Lykke til!

Hilsen Susanne

The post Spør en gartner: Når kan jeg sette ut plantene om våren? appeared first on Hageniboks.

Å toppe en plante er en enkel jobb som gir gode resultater for planter som har en smal og stranten vekstform. Ikke alle planter trenger å toppes, men alle tåler det. Ulempen er at det vil ta planten lenger tid før den blomstrer, men du vil på den andre siden få flere blomster. Så her må du rett og slett gjøre en vurdering fra gang til gang, men jeg har beskrevet hvilke planter jeg alltid topper i denne artikkelen:

Les mer om hvorfor, når og hva som skjer i planten når du topper her.

1.  Planten må være stor nok

Frøplante av anisisop (Agastache foeniculum) som allerede har rukket å få flere sett med varige blader. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Når du skal toppe en plante å den ha utviklet flere par med varige blader først.  Jeg anbefaler at du venter til planten har 3-4 varige bladpar som denne anisisopen (Agastache foeniculum).

2. Finn toppskuddet

Når man topper en plante fjerner man toppskuddet. Toppskuddet på denne anisisopen er de siste bladene som har utviklet seg. Foto: Susanne Hjertø Wiik

På frøplanter, som denne anisisopen, er det ikke vanskelig å finne toppskuddet. Toppskuddet er der lengdeveksten skjer, og på denne planten ser vi tydelig at det er i toppen nye blader blir dannet og planten strekker seg.

3. Knip!

Jeg bruker fingrene når jeg skal knipe av toppskuddet på en liten plante. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Fingrene er ikke bare det enkleste redskapet når du skal toppe plantene dine, men også det beste. Du kan bruke kniv eller saks, men faren for at du skader planten (som tross alt er liten og ofte litt klønete å håndtere) er stor (snakker av smertelig erfaring). Og selv uten antydning til negler kniper jeg av topper helt uten problemer.

Forsøk å komme så nære det bladparet som  skal bli stående som mulig. En lang «tapp» kan bli innfallsport for råte og sykdom. Samtidig skal du ikke skade knoppene som ligger klare i bladhjørnene, og som skal utvikle seg til nye skudd. Så hold tunga rett i munnen.

4.  Toppen av

Så enkelt er det: topping av plante utført. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Der er det gjort, og mer er det egentlig ikke å kunne. Hadde vi knepet av en lengre stilk med flere bladpar kunne vi ha brukt det til å sette en stikling – men det er en annen historie jeg skal fortelle ved en senere anledning.

5. Ferdig toppet

Planten ser litt skadeskutt etter topping, men på sikt blir planten mye finere enn om du lar det være. Foto: Susanne Hjertø Wiik

Litt stusselig å se på etter at vi har fjernet toppskuddet, men med nok lys og passe næring vil planten svare med å sette nye skudd.

The post Bilder: Toppe planter steg for steg appeared first on Hageniboks.

Hei Oda,

Takk for spørsmålet! Jeg vet mange synes beskjæring av hageplanter virker komplisert og skummelt å gi seg i kast med. Og jeg har personlig klart å skamklippe to voksne epletrær da jeg overtok en kolonihage for mange år siden. Trærne ble aldri seg selv etter min behandling, og minte meg på min egen kunnskapsløshet hver vår der mengder med vanskudd strakk seg mot himmelen i et forsøk på å komme lengst mulig bort fra meg.

Nok om mine koselige hageminner, og over til et langt lystigere tema. For beskjæring av busker er i de fleste tilfeller mye enklere enn beskjæring av trær.

Ripsbusker er veldig frodige busker som kan bli svære om de trives. De trenger lite stell, men har godt av at vi skjærer bort gamle greiner så yngre krefter kan slippe til. Dette kaller vi foryngelsesbeskjæring. I tillegg er det lurt å skjær bort greiner som er skadet eller angrepet av sopp eller sykdom. Du kan fint skjære bort en tredjedel av greinene hvert år. Plukk ut greiner som ser gamle ut eller har en eller annen skade, og klipp/sag den rett av helt nede ved bakken.

Rips er også så tøff og frodig at du fint kan klippe buskene helt ned om du vil ha en helt ny start. Greinene vokser hurtig ut igjen om planten ikke er alvorlig svekket av en eller annen grunn, men du kan ikke forvente stor bærhøst før det har gått noen sesonger etter en sånn behandling.

Når det gjelder hekken din er jeg mer usikker siden du ikke sier hvilken hekkplante det dreier seg om. Noen hekkplanter kan du forme ved å «barbere» dem med elektrisk hekksaks (for eksempel alperips (Ribes alpinum) og barlind (Taxus ssp), mens andre aldri vil komme seg igjen om du gir dem en slik behandling (for eksempel tuja som ikke skyter nye skudd om du skjærer bort for mye av det grønne). Dessuten vil mange vanlige hekkplanter bare blir finere om du skjærer dem helt ned, men jeg må nesten vite mer om jeg skal gi deg bedre råd.

Lykke til!

Hilsen Susanne

The post Spør en gartner: Hvordan beskjære ripsbusker? appeared first on Hageniboks.

Jeg går alltid og venter og venter på å få sette i gang med våronna, og så plutselig føler jeg likevel at jeg kanskje er litt sent ute når jeg først får satt i gang. Så også i år, kanskje fordi været har vært så kaldt og vått at den store vårfølelsen har uteblitt og jeg har inneblitt mer enn jeg burde. Men plutselig ser jeg at plantene mine er godt i gang med å skyte skudd, og bjørka har jammen fått museører. Og da er det bare å brette opp ermene og komme i gang med en del oppgaver som ikke kan vente.

3 ting jeg må gjøre i hagen før 17. mai

1. Gjødsling

Å komme i gang med gjødsling er kanskje den viktigste enkeltjobben i hagen om våren. Når dagene blir lengre og temperaturen stiger våkner plantene fra dvale. Flerårige planter lagrer næring over vinteren i røttene sine, og straks livsprosessene kommer i gang hentes næringen oppover i planten. Men selv om plantene har en egen matpakke de kan tære på om våren, trenger de tilskudd av ny næring i tillegg. Har du leirjord er det stor sannsynlighet for at det ligger mye næring der allerede som plantene kan gjøre seg nytte av, men for oss som dyrker i potter og krukker eller på magrere jord er det alfa og omega å gi gjødsel når plantene er i gang.

Det er i perioden fra mars/april (avhengig av hvor i landet du bor) og frem til rundt 1. juli plantene trenger mest næring. Det er rett og slett fordi det er i denne perioden de vokser og utvikler seg mest.

Lese mer om gjødsling:
Tid for gjødsel: Hva plantene trenger og hvorfor
Organisk gjødsel? Kunstgjødsel?

2. Beskjæring

Det er delte meninger om hva som er det perfekte tidspunkt for beskjæring av ulike planter, men jeg beskjærer det meste på senvinter eller tidlig vår. Det er for eksempel ingenting i veien for å beskjære epletrærne vinterstid mens du har få andre oppgaver i hagen, men jeg kommer aldri så langt. Så hos meg tar jeg epletrær, bærbusker, klematis som skal beskjæres og drueranker tidlig om våren. Rosene tar jeg til sist når våren er ordentlig i gang.

Det finnes noen planter du bør vente med å beskjære til etter blomstring. Dette gjelder mange av de vanligste prydbuskene vi har i hagen som blomstrer på såkalt gammel ved (greiner og skudd fra året før i denne sammenheng). Eksempler på slike busker er skjærsmin (Philadelphus), klokkebusk (Weigela), hortensia (Hydrangea) og gullbusk (Forsythia). Beskjærer du disse buskene før de blomstrer må du vente til neste år før du kan nyte blomstring igjen. Så her er det bare å glede seg over blomstring, så beskjæring.

3. Luking

Kanskje kjedelig å komme trekkende med luking når vi snakket om vår og solskinn, men akkurat som de andre plantene dine nå våkner til liv og snart er i gang med en skikkelig vekstspurt, er ugresset klar til det samme. Jo tidligere du tar ugresset, jo lettere er det å luke, jo mindre næring har det tatt fra jorda og jo mindre sjanse har de til å spre seg. Og får du kontroll på ugresset allerede nå vil lukingen resten av sommeren gå som en lek. Eller nesten da.

The post 3 ting å gjøre i hagen før 17.mai appeared first on Hageniboks.

Endelig er det tid for hage igjen, og et av årets høydepunkt er å sjekke ut hva som finnes av frønyheter på markedet. Jeg har laget en liten oversikt over interessante nye sorter hos frøbutikkene jeg pleier å handle hos. I dag får du mine favoritter blant spiselige sorter, så følger sommerblomster og stauder de nærmeste dagene.

Nye grønnsaksfrø 2017

Mild chili til deilig tapas

Chili ‘Padron’. Foto: Impecta.se

Chilien ‘Padron’ er et glimrende eksempel på at det enkle er ofte det beste. Høst chilien mens den fortsatt er grønn, stek den i god olje og strø flaksalt på. Vips har du en nydelig tapasrett. Og du får litt bingo på kjøpet- mens de fleste padronene er milde og søtlige, dukker det fra tid til annen opp en som brenner mer i munnen.
Chili ‘Padron’ (Capsicum annuum ‘Padron’) fra Impecta

Cherrytomater til dyrking i potter

Tomat ‘Bogus Fruchta’. Foto: Solhatt.no

Å dyrke egne tomater om sommeren er en av mine største hagegleder. Det finnes mengder av sorter til salgs, og jeg er stadig på jakt etter kompakte sorter med søte frukter som passer inn på balkongen. Av frønyhetene i år ser jeg særlig to sorter som jeg får lyst til å prøve å dyrke i krukker:
Tomat (Solanum lycopersicum) ‘Sweet ‘n Neat Cherrie Kisses’ fra Impecta og den

økologiske krukketomaten (Solanum lycopersicum L.) ‘Bogus Fruchta’ fra Solhatt.

Minisalat og minipaprika perfekt til balkongen

Thompson & morgan har utviklet en minisalat som er ypperlig til å bruke for oss som har begrenset plass og mange planteønsker. Passer du på å så nye planter gjennom hele sesongen kan du ha salat til langt utpå høste.

Salat (Lactuca sativa) ‘Warpath’, Foto: Thompson & Morgan

Salat ‘Warpath’ fra Thompson & Morgan

Paprika (Capsicum annuum var. annuum) »Mini Bell Improved Mix’. Foto: Thompson & Morgan

I tillegg har de en paprikasort med bittesmå søte frukter. En potte med to liter jord skal gi en én meter høy plante full av små fristelser.

Paprika ‘Mini Bell Improved Mix’ fra Thompson & Morgan

Sunne og vakre løker til sommersalaten

Vårløk ‘Lilia’. Foto: Impecta.se

Løk kommer i mange forskjellige former, farger og størrelser, og er både sunt og anvendelig. Jeg fikk lyst til å prøve den vakre, røde vårløken (Allium cepa)’Lilia’ fra Impecta.

Pipeløk (Allium fistulosum L.). Foto: Solhatt.no

Økologiske frø til pipeløk (Allium fistulosum L.) fra Solhatt.

Vakker og spiselig hagemelde

Hagemelde (Atriplex hotensis). Foto: Solhatt.no

Tiden er forbi da nytteplanter kun ble brukt i kjøkkenhagen. Flere og flere ser at mange spiselige planter også har stor prydverdi, og flere av oss er også opptatt av at nyttehagen også skal være en pryd for øye. Jeg har aldri dyrket melde annet enn ufrivillig som del av frodig ugress, men planten skal viss nok både være sunn og smake godt. Og når den i tillegg kommer i flere vakre farger på bladene har jeg lyst til å prøve den i kjøkkenhagen, og kanskje til og med flytte den til andre bed om den tiltaler øyet?

Økologiske frø til Hagemelde (Atriplex hotensis) fargemiks fra Solhatt.

Fargerike gulrøtter

Gulrøtter fargemiks. Foto: Solhatt.no

En annen fargeklatt i kjøkkenhagen er disse gulrøttene fra solhatt:

Økologiske frø til gulrot (Daucus carota L)fra Solhatt.

Du får riktignok ikke glede av fargene før gulrøttene høstes, men ekstra gøy å se hva som dukker frem når røttene dras opp av jorda. Og for min del finnes det ikke mye som slår søte og knasende sprø gulrøtter rett fra jorda.

The post Frønyheter 2017 appeared first on Hageniboks.

Det er en egen glede i å se planter som kommer igjen år etter år, og forhåpentligvis utvikle seg til å bli stadig større og frodigere etterhvert som tiden går. Jeg tror det er den enkle grunnen til at jeg liker stauder så godt. Å dyrke dem fra frø gir litt ekstra spenning i hverdagen, og er i tillegg en god leksjon i tålmodighet. Så hvert år gleder jeg meg til å se om det er noen nye staudefrø på markedet som frister, og her kommer noen av de jeg fant i år.

Et gyllent myskegress

Myskegress (Millium effusum) ‘Aureum’

Jeg synes prydgress kan være utrolig vakkert i store rabatter, men har ikke lykkes helt med å få til det samme uttrykket når jeg har forsøkt meg på egenhånd. Men det betyr ikke at jeg ikke skal fortsette å prøve. Impecta lanserer et gulbladet myskegress (Milium effusum) ‘Aureum’ som ser veldig flott ut, og som i mitt indre øye passer perfekt sammen med noen planter jeg har med mørkt bladverk.

En salvie å dele med humler og sommerfugler

Kranssalvie (Salvia verticillata). Foto: Susanne Hjertø Wiik

På vandringer i den botaniske hagen i Gøteborg de siste årene har jeg stadig blitt stående å se på det yrende insektsliv i noen flotte kranssalvier (Salvia verticillata). I tillegg til å være mat for kjærkomne insekter, er planten dekorativ med høye spir omkranset av lilla salvieblomster i etasjer nedover stilken. Denne planten sto derfor allerede på ønskelista mi, og når Impecta har fått sorten ‘Purple Fairy Tale’ er saken i boks.

Kranseveronika ‘Purple fairy tale’ (Salvia verticillata ‘Purple fairy tale’

Kulerund sommerglede

Prydløk, kuleløk eller allium; kjært barn har mange navn. Prydløk kommer i mange størrelser, høyder og farger, og blomstene er til glede for både for mennesker og insekter. I tillegg har prydløk en langvarig estetisk verdi i mine øyne fordi de er nesten like vakre som avblomstret.

Stadig flere arter og sorter i tilgjengelige som frø, og jeg her er noen jeg fikk lyst på:

Prydløk Allium aflatunense fra Gardens north

Prydløk Allium F1 ‘Quattro’ fra Impecta – som også er spiselig!

Allium F1 »Quattro’. Foto: Impecta.se

Kirgisløk (Allium aflatunense). Foto: Susanne Hjertø Wiik

Prydløk Allium carinatum ssp. pulchellum fra Jelitto og samme fra Gardens north

Prydløk Allium christophii fra Gardens north

Allium carinatum ssp. pulchellum. Foto: Jelitto

Allium christophii. Foto: Bev Wagar på flickr Allium carinatum ssp. pulchellum. Foto: H. Zell CC BY-SA 3.0]

Frisk, frodig og fargesprakende

Echinacea purpurea ‘Green Twister’, Jelitto

Purpursolhatt (Echinacea purpurea) ‘PowWow’. Foto: Gardens north

En staude som i alle år har vært blant mine favoritter er purpursolhatt. Overdådig, herdig, villig, frisk, elsket av humler og sommerfugler og utrolig vakker. What’s not to like? Det er tydelig at det ikke bare er jeg som har et varmt hjerte for denne stauden, for det produseres stadig nye sorter med nye fargevarianter og egenskaper. I år lanserer Jelitto Purpursolhatt ‘Green Twister’. Gardens north har lagt til en hvit sort i år som ser veldig flott ut, Purpursolhatt (Echinacea purpurea) ‘Pow Wow’ . Heller ikke å forakte!

Tre favoritter fra bestemors hage

Nellik har kommet i vinden igjen de siste årene, men det har tatt litt tid før jeg har klart å se noe annet enn kniplinger og vørterbrød når jeg ser på dem. Men det er virkelig en staude som fortjener en plass i hagen. Gardens north har disse to blant nyhetene i år:

Sandnellik (Dianthus arenarius)

Nellik (Dianthus ex) ‘Velvet ‘n Lace’

Nellik (Dianthus) ‘Velvet ‘n Lace’Foto: gardens north

Sandnellik (Dianthus arenarius). Foto: GFDL

Akeleie ‘(Aquilegia x cultorum) F1 ‘Songbird robin’. Foto: Impecta

En annen staude som alltid er velkommen inn i hagen min er akeleie. Den er også en gammel hageplante, og du kan finne de utroligste varianter om du leter rundt på nettet. I år har Impecta lagt til denne vakre saken i sitt sortiment Akeleie (Aquilegia x cultorum) f1 ‘Songbird robin’.

Og til slutt en sjelden liten skjønnhet for deg som liker en utfordring!

Anemonesøster (Anemonopsis f. albiflora) ‘White Swan’, Jelitto

Anemonesøster(Anemonopsis macrophylla). Foto: Takashi .M på flickr. CC BY-SA.

Anemonesøster (Anemonopsis macrophylla) ‘Alba’ fra Gardens north eller hos Jelitto. Anemonesøster er en vakker og grasiøs skogstaude som krever lokking og lirking for å spire fra frø. Jeg har forsøkt flere ganger uten å lykkes, men jeg er likevel ikke villig til å gi opp fordi belønningen vil bli veldig høy når jeg først lykkes. Årets nyhet hos Gardens north er en helt hvit variant, men jeg synes nesten arten er enda vakrere. Du finner også frø til denne hos Gardens north.

The post Nye staudefrø 2017 appeared first on Hageniboks.

I noen år hadde jeg et litt anstrengt forhold til såkalte sommerblomster. Jeg syntes de var nesten for perfekte og enkle å ha med å gjøre, hvor var spenningen liksom? Så ble jeg klokere og innså at alle kan få være med- at jeg liker å dyrke frem motvillige stauder og trær fra frø utelukker ikke at jeg også finner stor glede i planter som gir meg akkurat det de lover- vakre farger, overdådig blomstring og en vilje til å leve som ikke er alle planter forunt. Jeg har snust rundt på nettet og funnet noen godbiter blant årets frønyheter.

Korsikansk mynte- lavmælt og duftende

Kosikansk mynte (mentha requienii). Foto: Impecta

Sommerblomster dyrkes ofte for vakker og overdådig blomstring. Jeg starter mine anbefalinger i motsatt ende med korsikansk mynte (Mentha requienii). Jeg har aldri dyrket denne planten, men blir alltid fristet av planter med velduftende bladverk. Jeg ser for meg en frodig, grønn krukke som jeg kan dra hånden over for å få et blaff av godlukt hver gang jeg er på balkongen.

Du finner frø til korsikansk mynte både hos Impecta og Jelitto:
Korsikansk mynte hos Jelitto, jelitto, Krypmynte Korsikansk mynte hos Impecta

Spiselig krystantemum (Chrysanthemum coronarium). Foto: solhatt.no

Shungiku: Spiselig og vakker

En plante til som slår flere fluer i en smekk er solhatt sin Spiselig krysantemum. I tillegg til at blomstene er veldig søte, er dette en krydderplante som viss nok er en av hovedingrediensene i kinarestaurantklassikeren Chop suey. Dette er også et nytt bekjentskap for meg, men jeg blir alltid fristet av planter med overraskende attributter.

Bacopa (Sutera cordata) ‘Blutopia’. Foto: Impecta

Liten blå til balkongen

Vil du ha en problemfri, riktblomstrende og utholdende sommerblomst er bacopa et lurt valg. Og denne blå sorten fra Impecta kan absolutt få plass på balkongen min. Bacopa (Sutera cordata) ’Blutopia’

Sjokoladekosmos (Cosmos atrosanguineus) ‘Black Magic’. Foto: Impecta

Sjokoladekosmos: Høy og mørk

Sjokoladekosmos (Cosmos atrosanguineus) er en av de vakreste sommerblomstene jeg vet om. Punktum. Jeg har hatt sjokoladekosmos flere ganger, og selv om jeg synes snakket om «en duft av kakao» er litt overdrevet, så er dette en plante jeg blir stående å beundre dag etter dag når jeg har fått tak i den. Jeg har aldri dyrket den frem fra frø, men ligner den på slektningen sin pyntekorg burde ikke det være noe problem.

Sjokoladekosmos ‘Black magic’ fra Impecta.

Pyntekorg: Fargesprakende livsglede

Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) er den energiske kusina til sjokoladekosmos. Alt ved planten er større og frodigere, og vil du ha en livskraftig, frisk og vakker sommerblomst er pyntekorg et veldig godt valg. På en balkong kan størrelsen på noen av sortene være litt i overkant, så husk å sjekke høyden på de ulike sortene for å finne en som passer hos deg. Og har du større plass kan en ettårig hekk av pyntekorg være et syn!

Det finnes en myriade av ulike pyntekorg sorter på markedet, og jeg har funnet tre nye fra Thompson & Morgan som får meg til å lengte etter sommer.

Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) ‘Sweet Sixteen’. Foto: Thompson & Morgan

Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) ‘Xanthos’. Foto: Thompson & Morgan

Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) ‘Cupcakes’. Foto: Thompson & Morgan

Frø finner du her:
Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) ‘Sweet Sixteen’
Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) ‘Xanthos’
Pyntekorg (Cosmos bipinnatus) ‘Cupcakes’

Alle fra fra Thompson & Morgan

En blomkarse som skifter farge

Blomkarse (Tropaeolum majus) ‘Chameleon’. Foto: Thompson & Morgan

En annen villig og vakker sommerblomst er blomkarse. I tillegg til å være spiselig, er den populær blant pollinerende insekter, frisk og frodig. Det finnes blomkarsesorter i mange farger både på bladverk og blomst, men jeg kan ikke huske å ha sett en sort før der blomstene skifter farge i perioden fra den åpner blomsten til den visner. Ifølge Thompson & Morgan starter planten med gule blomster som gradvis går over i rød/rosa, og at det derfor vil være blomster i mange ulike nyanser samtidig på hver plante. Dette høres veldig artig ut og jeg er fristet til å forsøke, men vet jo ikke hvor effektfullt dette er i virkelighet.

Her finner du frø:
Blomkarse (Tropaeolum majus) ‘Chameleon’ hos Thompson & Morgan
Blomkarse (Tropaeolum majus) ‘Chameleon’ hos Rara Växter

Zinnia: En ettåring til stauderabatten
Har du et hull i staudebedet som må fylles denne sesongen? Zinnia egner seg ypperlig som vakkert fyll, og er i tillegg en flott blomst til snitt. Det finnes mengder med sorter med stor variasjon i størrelse, form og farge. Her er det bare å lete rundt på nett for å finne en sort som passer dine behov, og tre nye sorter fra i år viser litt av bredden som finnes.

Zinnia (Zinnia marylandica) ‘Zahara double mix brilliant’. Foto: Impecta

Zinnia marylandica ‘Zahara XL White’. Foto: Impecta

Zinnia (Zinnia elegans) ‘Zinderella Peach’. Foto: Thompson & Morgan

Zinnia marylandica ‘Zahara XL White’ fra Impecta
Zinnia elegans ‘Zinderella Peach’ fra Thompson & Morgan
Zinnia marylandica ‘Zahara Double Mix Brilliant’ fra Impecta

Jomfrugrønn (Nigella damascena) ‘Persian jewel’. Foto: Impecta

Sommerblomster til eng

Jomfrugrønn (Nigella damascena) ‘Persian jewels’) fra Impecta er en vakker, lettdyrket ettåring med et spesielt utseende. Min erfaring er at jomfrugrønn er enkel å ha med å gjøre, og ser for meg at den vil være vakker sammen med strå og ville blomster i en eng. Jomfrugrønn er også vakker i buketter både når den er i blomst og når de imponerende frøkapslene kommer frem etter blomstring.

En annen lettdyrket sommerblomst som vil gjøre seg ypperlig i en eng er kornvalmue. Opprinnelig er blomsten knallrød, men stadig nye sorter lanseres med helt andre farger. Hos Impecta fant jeg to sorter Kornvalmue (Papaver rhoeas) ‘Pandora’ og kornvalmuen ‘Mother of Pearl’ i vakre, romantiske nyanser.

Kornvalmue (Papaver rhoeas) ‘Mother of pearls’. Foto: Impecta

Kornvalmue (Papaver rhoeas) ‘Pandora’. Foto: Impecta

The post Frønyheter 2017: Sommerblomster appeared first on Hageniboks.

Spørsmål:

Svar:

Hei og takk for spørsmålet,
Så morsomt at dere har sådd epletrær og at dere har fått spiring!

Små epleplanter i vinduskarmen

Det er ingen grunn til å prikle epleplantene når de har så romslige potter. La plantene stå i fred og gi dem en større potte når røttene fyller potta. Trær vokser generelt ganske sakte, så jeg tror ikke dere dere trenger å tenke på ny potte i år, men om de utvikler seg raskt kan du følge med i bunnen av potta for å se om røttene begynner å titte frem.

En av grunnene til at vi sår planter i mindre potter er at plantene lett blir stående i for våt jord fordi røttene ikke klarer å suge til seg store mengder vann enda. Et tips er derfor å være litt forsiktig med vanningen til å begynne med, og bare gi vann når dere kjenner at jorda begynner å tørke opp.

Lykke til videre med det morsomme prosjektet!

Hilsen
Susanne

The post Spør en gartner: Må jeg prikle småplantene? appeared first on Hageniboks.

Spørsmål:

Hei,

Jeg har en stueplante, Medinilla Maagnifica, som har fått ørsmå hvite prikker på begge sider av bladene. Jeg har mistanke om at det er en plantesykdom, men hvilken? Prikkene er små som melstøv, og de fleste blir borte når jeg dusjer planten, jeg får også bort en del ved å vaske med en svamp. Men jeg får ikke bort alle, de blir antakelig igjen i bladkløfte og bladfolder. Prikkene kommer derfor igjen etter en tid.

Potteplante med hvite prikker, Hva kan det være?

Hilsen
Karin

Svar:
Hei Karin,
Takk for spørsmålet!

Det er litt vanskelig å være helt sikker på hva som feiler planten din utfra bildet du har lagt ved, men når jeg leser beskrivelsen din tenker jeg straks på meldugg. Meldugg er et vanlig problem både i hagen og på stueplanter. Det viktigste kjennetegnet er et hvitt, pudderaktiv belegg på blader og stengler, og det kan godt beskrives som melstøv slik du gjør. Etterhvert som angrepet utvikler seg kan deler av planten blir helt dekket av et tett hvitt lag, og i tillegg til å svekke planten er det ikke vakkert å se på.

Hva er meldugg

Meldugg forårsakes av sopp. Det er ulike sopper som angriper ulike plantearter, så det kan være en trøst at det stort sett ikke foregår smitte mellom ulike arter. De andre stueplantene dine burde derfor ikke være i fare for å bli angrepet (om du ikke har mange av samme slag?).

Hvordan forebygge meldugg

Det viktigste våpenet mot meldugg er å forebygge.

1. Kjøp friske, sterke planter
2. Gi plantene gode vekstbetingelser. Om vinteren er det mange stueplanter som lider under tørt, varmt inneklima kombinert med for lite lys og kanskje for mye gjødsel. Dette svekker plantene og gjør dem mer mottagelige for angrep av sopp og sykdom.
3. Sørg for at ikke plantene står for tett og at det er litt sirkulasjon i lufta rundt plantene.
4. Sprøyte forebyggende med bakepulver (natrium bikarbonat), olje og vann

Det finnes mange kjerringråd mot meldugg, men det er vitenskapelig bevist at en blanding av vann, bakepulver og olje forebygger og reduserer melduggangrep. En slik blanding er godkjent for økologisk hagebruk, og du kan sprøyte forebyggende på planter du av erfaring er utsatt for angrep. Sprøyt hele planten, også undersiden av alle blader.

Oppskrift:

1 dl bakepulver (natrium bikarbonat)

0,5 dl vegetabilsk olje

10 liter vann

Bland ingrediensene, og sprøyt hver 7-10 dag når planten er i vekst.

Det kan være lurt å prøve blandingen på en begrenset del av planten først for å se hvordan den reagerer.

Hvordan bekjempe meldugg – når uhellet først er ute

Det er dessverre ikke så enkelt å bli kvitt meldugg når en plante først er angrepet, men noen tiltak kan hjelpe.

1. Isolerer planter straks du oppdager et angrep
2. Fjern angrepene plantedeler og kast dem
3. Soppsporene spres med vann, så ikke dusj plantene og pass på at ikke bladverket blir vått under vanning.
4. Prøv å gi planten bedre lysforhold
5. Vær svært måteholden med gjødsel fordi unge, saftige plantedeler er spesielt utsatt for angrep
6. Sprøyt plantene med blandingen beskrevet ovenfor

Lykke til!
Hilsen
Susanne

The post Spør en gartner: Hva er de hvite prikkene på potteplanten min? appeared first on Hageniboks.

Spørsmål:

Svar:

Hei Grethe,Takk for spørsmålet!

Det er fullt mulig å flytte en stor syrin. Det er egentlig mulig å flytte et hvert tre uansett alder, men jo større trærne blir både over og under bakken, jo vanskeligere blir det jo av praktiske grunner. I Norge har vi mye trær og tar oss ofte ikke råd til å ta vare på dem når for eksempel store byggeprosjekter gjør at de ikke kan fortsette å stå på vokseplassen. Men andre steder i verden flyttes stadig verdifulle trær, og prosessen er ikke mindre enn imponerende.

Flytting av tre. Foto: Eric Frei

Dette var en aldri så liten digresjon, så tilbake til din syrin!

Sånn flytter du en syrin

1. Ta vare på rota!

Syriner generelt er livskraftige og enkle trær å ha med å gjøre, og en flytting vil i de fleste tilfeller gå helt utmerket. Det viktigste er å få med seg nok av røttene når du skal flytte treet, og at røttene ikke tørker ut. Du bør derfor begynne med å lage ferdig det nye plantehullet der syrinen skal stå, og vanne dette hullet godt før du graver opp treet. Du bør spa opp og forberede et plantehull som er en god del videre enn rotklumpen du skal sette ned, men roten skal stå like dypt som tidligere.

2. Jobb i kjølig vær, helst mens syrinen fortsatt er i dvale.

Ideelt sett bør du velge en dag med kjølig vær, og unngå å legge treet i sola når det er spadd opp. Flytter du syrinen sent på vinteren/ tidlig om våren mens treet fortsatt er i hvile, er sjansene for uttørking enda mindre, og sjansen for at årets blomstring kan reddes er stor.

3. Grav langt nok ut fra stammen

Når du skal beregne hvor langt ut fra stammen du skal begynne å grave kan du ta utgangspunkt i kronen. Ideelt sett bør omkretsen på rotklumpen omtrent tilsvare omkretsen på krona, men blir dette alt for stort til at dere klarer å flytte den må dere bare la den være så stor som mulig. Ha en skarp grensaks tilgjengelig som du bruker til å klippe over røtter etterhvert som du graver. De fleste trær tåler en viss beskjæring av rotsystemet helt utmerket.

4. Sett treet like dypt som før – og vann!

Når rotklumpen er løs er det bare å flytte syrinen til det nye plantehullet. Pass på at treet blir stående like dypt som det gjorde før. Sjekk at syrinen står rett, fyll hullet med jord, og tråkk jorda godt til rundt røttene.

Så er det bare å vanne, vanne og vanne i tiden fremover, og forhåpentligvis en syrin dere kan ha glede av i mange år fremover.

Lykke til!

Hilsen
Susanne

The post Spør en gartner: Kan jeg flytte en stor syrin? appeared first on Hageniboks.