Alle planter strutter og løper i vei om våren, ikke bare de vi vil ha i hagen, men også deres onde tvillinger. Jeg snakker selvfølgelig om ugress, og i dag er det skvallerkål vi skal se på.
![Skvallerkål (Aegopodium podagraria) bladverk]()
Bladverket til skvallerkålen når den nettopp har tittet opp fra jorda. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Skvallerkål en plante som har mye som taler til dens fordel. Den er vakker, frodig, krever lite stell og er til og med spiselig. Hadde det ikke vært for et litt for velutviklet rotsystem med litt for god evne til å produsere nye planter ville den vært en ypperlig prydplante.
Men skvallerkålen er for frodig og for villig til å slippes fritt løs i hagen. Den har tykke, hvite røtter som har evnen til å produsere nye planter fra såkalte adventivknopper.
![Her ser vi adventivknopper, nye skudd, som vokser fra rota til en skavallerkål. Hver av disse skuddene kan bli nye planter. Det er dette som gjør at skvallekål sprer seg så raskt som den gjør, og er så vanskelig å bli kvitt om den først har etablert seg. Ligger en liten rotbit igjen etter luking bli det straks nye planter. Foto: Susanne Hjertø Wiik]()
Her ser vi adventivknopper, nye skudd, som vokser fra rota til en skavallerkål. Hver av disse skuddene kan bli nye planter. Det er dette som gjør at skvallekål sprer seg så raskt som den gjør, og er så vanskelig å bli kvitt om den først har etablert seg. Ligger en liten rotbit igjen etter luking bli det straks nye planter. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Det er betyr at om du forsøker å luke eller grave bort skvallerkålen vil selv den minste rotbit som ligger igjen i jorda skyte nye skudd og danne en ny plante. I tillegg er den flerårig, så selv ikke vinteren gir oss mulighet til blanke ark om våren. Eneste trøsten er at planten ikke rekker å sette spiredyktige frø i løpet av en norsk sommer.
Roten av problemet
Det er en ganske tilfredsstillende følelse å dra lange skvallerkålrøtter opp av bakken. Uheldigvis er røttene sprø og brekker lett. I tillegg går røttene langt ned, så skal du fjerne alle røtter må du belage deg på å finsikte jorda helt ned til en dybde på minst en halv meter (mange steder nevnes det at røttene kan krype helt ned mot en meter).
![røtter skvallerkål]()
Tykke, hvite, sprø røtter klare til å lage nye planter. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Røttene vikler seg inn i røttene til andre planter, og er da helt umulig å dra opp av bakken. På den måten blir den nesten helt umulig å bli kvitt om du for eksempel får den i et bed med stauder.
Hvordan bli kvitt skvallerkål
Bytte jord
Om du vil gå dratsisk til verks er en mulighet å bytte ut jorden der du er plaget med skvallerkål. Det holder ikke å bare grave bort det øverste jordlaget. Du må langt ned. Jorda du graver bort må kjøres bort til et hageavfallsdeponi så du ikke bare flytter problemet. Sørg også for å kjøpe garantert ugressfri kvalitetsjord når du skal fylle på ny.
Dekke bakken
Ved å dekke bakken der skvallerkålen vokser vil den etterhvert dø av mangel på energi fra solen. Dette er ikke gjort på én sesong, så det gjelder å ha tålmodighet om du velger denne metoden.
Formålet med å dekke bakken er å hindre at sollyset når plantene. Akkurat hvilket materiale du velger å dekke med er egentlig ikke så nøye bare det stenger alt lys ut. Jeg har brukt pressening, svarte søppelsekker, avispapir og gamle tepper. Ikke vakkert, men funksjonelt.
Husk at det ikke bare er skvallerkålen som dør på denne måten. Har du andre planter i feltet må du finne et nytt hjem for dem til jorden er klar til å ta i bruk igjen
Evig luking
Du kommer ikke unna luking når du vil bli kvitt ugress i hagen. Jeg liker faktisk å luke, og går meg stadig små turer der jeg plukker med meg det jeg ser dukker opp på feil plass. Er det mye å ta av liker jeg å sette meg ned og gå systematisk til verks. Det fine er at resultatet er synlig og øyeblikkelig.
Brakke jord med plantevernmidler
Det virker som en enkel løsning å sprøyte skvallerkålen for å bli kvitt den. Før du gjør dette valget synes jeg du skal sette deg godt inn i hva det plantevernmidlet du har tenkt å bruke faktisk gjør, og informere deg selv om mulige skadevirkninger. Det finnes ingen plantevernmidler som ikke er skadelig for noe eller noen. Ønsker du en økologisk hage hører ikke konvensjonelle plantevernmidler som metode for utryddig av ugress hjemme. Men i visse situasjoner kan det være et fornuftig valg om du sørger for å bruke midlene på den måten de er ment å brukes.
Naboproblemet
Skvallerkål kjenner ikke tomtegrenser. Det hjelper lite at du forsøker å kvitte deg med skvallerkålen på din side av hekken om naboen lar den vokse fritt. Det kan derfor være lurt å snakke med naboen(e) og se om dere kanskje kan gjøre felles front mot ugresset. Du kan ikke pålegge andre å luke i sin hage, men du kan jo holde din sti ren og passe på at din skvallerkål ikke rømmer til naboen.
Sånn gjør jeg det
Min løsning har vært å innse at jeg aldri vil bli kvitt skvallerkålen helt. Målet mitt er å holde den noenlunde i sjakk slik at den verken kveler andre planter eller tar over nye deler av hagen.
Første forsøker jeg å bekjempe den så godt jeg kan ved å grave opp røtter så godt jeg kan. Dette betyr også å ta opp flerårige planter og spyle røttene helt rene for jord slik at jeg ser at det ikke gjemmer seg skvallerkålrøtte noe sted.
![skvallerkål røtter]()
skvallerkålen infilterer røttene til andre planter og konkurrerer om vann og næring. Her er det en stakkars ripsbusk som er plager. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Så dekker jeg jorda så nye skudd ikke får lys. Uten lys får ikke planten energi, og vil etterhvert bli så svekket at den dør. Skvallerkål virker nesten som den har uendelige energireserver i røttene, men om du beholder jorddekkingen i flere sesonger vil selv denne planten svekkes.
![jorddekke]()
Det er ikke vakkert, men jeg synes det er fint å gi de gamle teppene en siste oppgave før det er slutt. Under ligger skvallerkålen og roper på hjelp. Foto: Susanne Hjertø Wiik
![Skvallerkål]()
Skvallerkålen gir seg ikke uten kamp. Her har den vært dekket i fire uker. Foto: Susanne Hjertø Wiik
Etter at jeg har fjernet jorddekket luker, luker og luker jeg. Når det dukker opp nye skudd forsøker jeg å fjerne dem umiddelbart. Jo lenger de får lov til å stå, jo mer energi og livskraft samler planten.
På denne (ganske arbeidsintensive) måten har jeg holdt skvallerkålen noenlunde i sjakk. Altså ikke rensket den ut av hagen, men fått mengden ned til et nivå både jeg og plantene mine kan leve med.
Med bare så du er advart- det nytter ikke å skulke lukingen. Bare en slapp sommer gjør at du raskt er tilbake til der du startet med mer skallerkål enn favorittplanter i hagen.
Til slutt en liten oppfordring (og/eller trøst): Ikke gå for det perfekte og sterile. Hadde jeg fått velge hadde jeg hatt en hage uten skvallerkål. Men når jeg nå har den, så bruker jeg veldig liten tid på å irritere meg over den. Den gjør liten skade så lenge jeg holder den i sjakk, og da er det jo bare å brette opp ermene og røske opp når jeg ser det titter opp.
Enn du? Har du en erfaring du vil dele, eller noe du lurer på? Legg gjerne igjen en kommentar.
The post Stopp skvallerkål fra å ta over hagen appeared first on Hageniboks.