Jeg gjorde om min sandkasse til et jordbærbed. Jeg spadde ut mye av sanden (og tok vare på den til senere bruk), og fylte opp med organisk materiale slik som du beskriver. Jorda er nok fortsatt litt mager på grunn av høyt sandinnhold, men jeg prøver å kompensere ved å bruke organisk gjødsel og jorddekke av grønt, oppklippet plantemateriale. På den måten vil andelen organisk materiale øke over tid og jorda bare bli bedre og bedre. Jordbærene trives i alle fall helt utmerket.

Gjenbruke sandkassesand

Så til spørsmålet ditt om vasking og pasteurisering av sanden før du bruker den i bedet ditt. Jeg er usikker på hvorfor noen mener man skal pasteurisere sanden når den skal brukes i bed utendørs, men antar at det er for å bli kvitt organismer som kan skade planter eller mennesker.

Pasteurisering er en metode for å fjerne skadelige organismer ved hjelp av varme. Til forskjell fra sterilisering er ikke målet å drepe alle mikroorganismer, men å senke antallet slik at ikke lenger vil forårsake skade og sykdom.
Kilde: Institutt for biovitenskap, UiO

Mikroorganismer som kan skade planter

Jeg har vanskelig for å se at sanden i en sandkasse (i motsetning til jorden i bedet ved siden av) skal være spesielt utsatt for organismer som kan skade friske planter utendørs. Tvert i mot tenker jeg at sand gir et magert og veldrenert miljø som i mindre grad enn vanlig jord gir grobunn for ulike mikroorganismer. Så sålenge man ikke ser noen grunn til å pasteurisere jorden i et bed eller komposten fra kompostbingen kan jeg ikke se noen grunn til å gjøre det med sand vi har hatt i hagen heller.

Derimot ville jeg sterilisert/pasteurisert sanden om jeg skulle brukt den i såjord. Du kan lese mer om det i artikkelen La oss snakke litt om såjord

Mikroorganismer som kan skade mennesker

Det kan være avføring fra dyr i sanden, og det kan selvsagt medføre smittefare for enkelte sykdommer hos mennesker. Men dette er jo ikke unikt for sanden i en sandkasse. Det vil alltid være en teoretisk mulighet for at vi kan komme borti slike smittestoffer overalt hvor vi oppholder oss utendørs. Jeg ville derfor heller satset på god håndhygiene etter å ha jobbet i hagen, og passet på å skylle bær og grønnsaker jeg dyrker godt før jeg spiser dem- uavhengig av om de har vært dyrket i nærheten av sand fra en sandkasse.

Jeg ville med andre ord brukt sanden som den er – om det ikke vokser mye ugress i den.

Viktig å fjerne ugress

Vokser det mye ugress i sanden bør du ta deg tid til å fjerne dette før du bruker den i en jordblanding. Da er kanskje en form for spyling eller vasking hensiktsmessig. Men aller helst ville jeg ha soldet sanden fordi det da er lettere å ha kontroll på at du faktisk får ut det meste av røtter og ugressrester.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Solding av jord. Foto: U.S. Air Force photo/Airman 1st Class Devante Williams [Public domain]

Tidspunkt for beskjæring av trær og busker er et evig tilbakevennende tema. Det finnes mange skoler og mange råd der ute, og anbefalingene man får avhenger av hvem man spør. Min erfaring er at hvordan man beskjærer er mye viktigere enn når du beskjærer, men det var jo ikke tema for ditt spørsmål.

Så her følger mine råd:

Blodbøk

Blodbøk tåler beskjæring fra tidlig vår og videre utover i sesongen. Det aller beste tidspunktet er før veksten har kommet skikkelig i gang om våren. Imidlertid ville jeg har ventet til sensommeren/ høsten for en kraftig beskjæring slik som du ønsker å gjøre. Beskjærer du et tre kraftig under den kraftigste vekstperioden om våren vil treet svare med å sette mengder med nye, lang skudd. Dette vil du ikke unngå helt ved senere beskjæring heller, men du vil dempe den nye veksten noe.

Bjørk

Bjørk er en bløder. At et tre er en bløder betyr at det renner sevje fra åpne sår i barken, spesielt om våren når trærne er i kraftig vekst og vanntrykket fra rota er sterkt. Mister et tre mye sevje kan dette potensielt svekke treet. Trær som er blødere bør derfor beskjæres når veksten dempes og sevjetrykket blir mindre på sensommeren og tidlig høst. Dette kalles JAS-beskjæring, der JAS står for juli, august, september.

Tuja

Tujaen kan du trimme nå om våren og frem til sommeren.

Det er bra du skriver at du bare skal trimme tujahekken. Tuja skyter ikke nye skudd om du skjærer bort for mye av det grønne, og du kan risikere å bli sittende med planter med brune flekker.

Lykke til!
Hilsen
Susanne

The post Spør en gartner: Når kan jeg beskjære trærne mine? appeared first on Hageniboks.

Valg av parasolltre: Hva bør vi tenke på?

Høyde
Når det gjelder trær som kan fungere som parasoll i hagen tenker jeg det er mange å velge mellom. Det er litt vanskelig å vite akkurat hva som passer din hage, men jeg tar utgangspunkt i relativt små trær som kan få plass i en vanlig hage. For selv om det egentlig er noe vi alle vet, er det lett å glemme hvor store en del trær faktisk blir når de får vokst noen år.

Vekstform
Trær har i tillegg til ulik størrelse også ulik vekstform. Noen har en smal krone som strekker seg oppover, andre har naturlig en vid krone som brer seg utover. For å kunne bruke et tre som en parasoll må vi ha et tre med vid krone som vi kan sitte under.

Noen trær har flere stammer, noen trær har én stamme, mens andre igjen kan ha begge deler avhengig av individ og beskjæring. For å få best mulig plass under treet tenker jeg det er lurt med et tre som har én stamme.

Forming: beskjæring er viktig!
Noen trær vokser naturlig i en form som gjør at vi kan sette oss ned med bena høyt og nyte livet under en vakker trekrone uten stor innsats fra vår side. Men i de fleste tilfeller må vi hjelpe naturen litt for å forme treet slik vi vil ha det. Jeg tenker da at det er viktig å sørge for kronen starter så høyt over bakken at vi slipper å skalle i greiner hver gang vi reiser oss. I tillegg er det lurt å plukke ut kraftige greiner som vokser utover og bevare disse, mens greiner som vokser rett oppover kanskje bør kortes inn eller fjernes helt. Uansett sparer du deg for mange problemer og frustrasjoner om du begynner formingen av treet allerede mens det er ungt, og tar små skritt i retning av det resultatet du vil ha.

Forslag til trær for H5

1. Eple (Malus). Epletrær er enkle og forme, og har både vakre blomster og spiselige/vakre frukter. Om du av en eller annen grunn ikke vil ha spiseepler, finnes det flere vakre prydeplesorter som kan være aktuelle. Det finnes mange sorter som passer i din herdighetssone, men vekstformen og trestørrelsen varierer. Jeg anbefaler derfor at du drar til et seriøst lokalt hagesenter og velger blant utvalget der.

2. Kulelønn ‘Globosum’ (Acer platanoides ‘Globosum’) H4-6 (ettersom hvor du leser). Blir 4-5 meter høyt, med en vid, tett, kuleformet krone. Får fine høstfarger, og er nøysom. Treet har stor prydverdi i en hage enten man har lyst til å bruke det som parasoll eller ikke, og får den kulerunde formen helt av seg selv. (Du finner et bilde her).

3. Skjørpil ‘Bullata’ (Salix fragilis ‘Bullata’) (H6). Blir 8-10 meter høyt, men en vid, kuleformet krone. Nøyom. (Du finner bilde her).

Håper du fikk inspirasjon til å fortsette planleggingen.

Lykke til!

Susanne

Ting å tenke på før du flytter jord i hagen

Mitt råd er derfor at du vurderer jorda du har tenkt å flytte. Er det mye flerårig rotugress i bedet, som for eksempel skvallerkål, kveke eller i overkant livsglade stauder, ville jeg tenkt meg godt om før jeg flyttet jorda. Selv med nøye sålding (siling) av jorda vil det være vanskelig å sikre seg mot å flytte problemet til et nytt område. En liten oversett rotbit kan være nok til å starte nye planter hos det ivrigste ugresset.

Om du ikke har store problemer med flerårig ugress synes jeg godt du kan flytte jord. Men jeg ville uansett fjerne det jeg ser av røtter og planterester. Enten ville jeg gått gjennom jorda med et greip, eller enda bedre, med et såld. Jeg bruker rett og slett hønsenetting som jeg rister jorda gjennom. Dette er verken ergonomisk fornuftig eller den mest effektive måten, men fungerer helt greit når det ikke er alt for store mengder jord som skal renses.

Lykke til!
Hilsen
Susanne